Lukas 15:17
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av min fars leiearbeidere har ikke mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!
Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"
Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
But when he came to his senses, he said, 'How many of my father's hired servants have more than enough bread, but here I am dying from hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
Men der han kom til sig selv, sagde han: Hvor mange Daglønnere hos min Fader have overflødigt Brød! men jeg omkommer af Hunger.
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, mens jeg her omkommer av sult!
And when he came to himself, he said, How many of my father's hired servants have bread enough to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
Then he came to him selfe and sayde: how many hyred servauntes at my fathers have breed ynough and I dye for honger.
Then came he to him self, and sayde: How many hyred seruauntes hath my father, which haue bred ynough, and I perish of honger?
Then he came to him selfe, & said, Howe many hired seruaunts at my fathers haue bread ynough, and I die for hunger?
Then he came to hym selfe, and sayde: Howe many hyred seruauntes at my fathers house haue bread inough, and I perishe with hunger?
‹And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!›
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
`And having come to himself, he said, How many hirelings of my father have a superabundance of bread, and I here with hunger am perishing!
But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
But when he came to his senses, he said, What numbers of my father's servants have bread enough, and more, while I am near to death here through need of food!
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
But when he came to his senses he said,‘How many of my father’s hired workers have food enough to spare, but here I am dying from hunger!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
25I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.
30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvem av dere som har hundre sauer, og mister én av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle hele avlingen og alt jeg eier.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt lagret for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,
18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
15Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han: Salig er den som får spise i Guds rike.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg bort, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene og leter etter den som gikk seg bort?
13Og om han skulle finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
3Men den fattige hadde ingenting, bare et lite hunnlam som han hadde kjøpt og fostret opp. Det vokste opp hos ham sammen med barna hans; det åt av hans egen mat, drakk av hans kopp og lå i hans fang. Det var som en datter for ham.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
21Han ønsket å få spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord; ja, hundene kom og slikket sårene hans.