Lukas 7:41
En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.
Så sa Jesus: En pengelåner hadde to skyldnere: Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.
«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
«To menn skyldte en pengeutlåner penger. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
'A certain creditor had two debtors. One owed him five hundred denarii, and the other fifty.
«To menn skyldte penger til en viss kreditor. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
(Jesus sagde:) En, som laante Penge ud, havde to Skyldnere; den ene var fem hundrede Penninge skyldig, men den anden halvtredsindstyve.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
Det var en viss pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certain creditor who had two debtors: one owed five hundred denarii, and the other fifty.
"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
'To menn skyldte penger til en viss pengeutlåner; den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certayne lender which had two detters ye one ought five hondred pence and the other fyfty.
A certayne lender had two detters, the one ought fyue hundreth pens, the other fiftie:
There was a certaine lender which had two detters: the one ought fiue hundreth pence, and the other fiftie:
There was a certayne lender, which had two detters: The one ought fyue hundred pence, and the other fyftie.
‹There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.›
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
`Two debtors were to a certain creditor; the one was owing five hundred denaries, and the other fifty;
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
And he said, Two men were in debt to a certain man of business: one had a debt of five hundred pence, and the other of fifty.
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
“A certain creditor had two debtors; one owed him five hundred silver coins, and the other fifty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
43Simon svarte: Jeg antar den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa forvalteren: Ta regningen din, sett deg fort ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han ved seg selv: Denne mannen, hvis han var en profet, ville vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.
40Jesus tok til orde og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han svarte: Mester, si det.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren til den tjeneren medlidenhet, løste ham og etterga ham gjelden.
28Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
36Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som falt blant røvere?
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør likeså.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
34Og dersom dere låner til dem dere håper å få igjen fra, hva takk har dere for det? Også syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.
48Og han sa til henne: Syndene dine er tilgitt.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i tempelkisten. Mange rike la i mye.
42Da kom det en fattig enke og la i to skjerv, som blir en kvadrans.
30Jesus tok til orde og sa: En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt i hendene på røvere. De kledde ham av, slo ham og gikk sin vei og lot ham ligge halvdød.
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper slett ikke ut derfra før du har betalt den siste skjerv.
59Jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt til siste øre.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
5Så sa han til dem: Hvem av dere som har en venn, går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
13Ingen tjener kan tjene to herrer; han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på andre:
10To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer, den andre toller.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
2Og han så også en fattig enke legge i to småmynter.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
21Da kom Peter og sa til ham: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
2En romersk offisers tjener, som han satte høyt, var syk og nær ved å dø.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i overdådighet hver dag.