Lukas 19:23
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Så kunne jeg ha fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
Hvorfor ga du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ha fått tilbake min egen med renter ved min ankomst?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevet dem med renter?
Hvorfor satte du ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter da jeg kom?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevd dem med renter?'
'Then why didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
hvi gav du da ikke mine Penge til Vexlebordet? Og naar jeg var kommen, havde jeg indkrævet dem med Rente.
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
Hvorfor satte du ikke da mine penger i banken, så jeg kunne fått dem med renter når jeg kom tilbake?'
Why then did you not put my money in the bank, that at my coming I might have collected it with interest?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"
Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
Wherfore then gavest not thou my money into the banke that at my cominge I might have required myne awne with vauntage?
Wherfore then hast thou not delyuered my money to the exchaunge banke? And at my commynge might I haue requyred myne awne with vauntage?
Wherefore then gauest not thou my money into the banke, that at my coming I might haue required it with vantage?
And wherfore gauest not thou my money into the banke, and at my commyng I myght haue required myne owne with vauntage?
‹Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?›
Then why didn't you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
and wherefore didst thou not give my money to the bank, and I, having come, with interest might have received it?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
Why then did you not put my money in a bank, so that when I came I would get it back with interest?
Then why didn't you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
Why then didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.
29For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
18Den andre kom og sa: Herre, din mina har gitt fem miner.
19Han sa også til ham: Du skal være over fem byer.
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
27Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem – før dem hit og drep dem foran meg.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte et bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å være konge over oss.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med de fem andre talentene og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
28Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
11Hvis dere altså ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdommen?
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
20Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, du overlot meg to talenter; se, jeg har tjent to til.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
25Hvis du låner penger til noen av mitt folk som er fattig hos deg, skal du ikke være som en ågermann mot ham; du skal ikke kreve rente av ham.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner, og han skal hogge ham ned og gi ham samme lodd som de vantro.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.