Matteus 20:13
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: blev du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enige om en denarius?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett; gav du ikke samtykke til en penning?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte vi ikke en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Var vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg har ikke gjort deg noe ondt. Avtalte du ikke med meg om en penning?'
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?'
But he answered one of them, 'Friend, I am not being unfair to you. Didn't you agree to work for a denarius?'
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?'
Men han svarede og sagde til En af dem: Ven! jeg gjør dig ikke Uret; er du ikke bleven enig med mig om en Penning?
But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte du ikke med meg om en denar?
But he answered one of them, and said, Friend, I do you no wrong: did you not agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem, Venn, jeg gjør deg ingen urett: Ble vi ikke enige om en denar?
He answered to one of the sayinge: frende I do the no wronge: dyddest thou not agre wt me for a peny?
He answered and sayde vnto one of them: frende, I do ye no wronge: diddest not thou agree with me for a peny?
And hee answered one of them, saying, Friend, I doe thee no wrong: didst thou not agree with me for a penie?
But he aunswered to one of the, & said: Frende, I do thee no wrong: dyddest thou not agree with me for a peny?
‹But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?›
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
`And he answering said to one of them, Comrade, I do no unrighteousness to thee; for a denary didst not thou agree with me?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he in answer said to one of them, Friend, I do you no wrong: did you not make an agreement with me for a penny?
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
And the landowner replied to one of them,‘Friend, I am not treating you unfairly. Didn’t you agree with me to work for the standard wage?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
3Så gikk han ut ved den tredje timen og så andre stå arbeidsløse på markedsplassen,
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
5Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende timen og gjorde det samme.
6Ved den ellevte timen gikk han ut igjen og fant noen som sto der uten arbeid, og han sier til dem: Hvorfor står dere her arbeidsløse hele dagen?
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
9Og da de kom som var blitt leid ved den ellevte timen, fikk hver en denar.
10Men da de første kom, tenkte de at de skulle få mer; men også de fikk hver en denar.
11Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og hete.
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
28Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
13En i folkemengden sa til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter mellom dere?
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper slett ikke ut derfra før du har betalt den siste skjerv.
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
5Så sa han til dem: Hvem av dere som har en venn, går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham?
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
15og sa: Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere? De ble enige med ham om tretti sølvpenger.
15Skal vi betale eller ikke? Men han, som kjente deres hykleri, sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom med en denar, så jeg kan se den.
7Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
59Jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt til siste øre.
12Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er rett, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp tretti sølvstykker som min lønn.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.
13Han sa til dem: Krev ikke mer enn det som er fastsatt for dere.
13Du skal ikke bedra din neste og ikke røve fra ham. Lønnen til den som er ansatt hos deg, skal ikke bli hos deg natten over til morgenen.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.