Lukas 16:7
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta fakturaen din og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta din regning og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så spurte han en annen: «Og hvor mye skylder du?» Han svarte: «Hundre mål hvete.» Og han sa til ham: «Ta regningen din, og skriv ned åtti.»
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor med hvete.' 'Ta dokumentet ditt,' sa forvalteren, 'og skriv åtti.'
Then he asked another, 'And how much do you owe?' The man replied, 'A hundred measures of wheat.' The manager told him, 'Take your bill and write eighty.'
Så spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv åtti.
Derefter sagde han til en anden: Men du, hvormeget er du skyldig? Men denne sagde: Hundrede Maader Hvede. Og han sagde til ham: Tag dit Brev og skriv fiirsindstyve.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.
Deretter spurte han en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta regningen din, og skriv åtti.
Then he said to another, And how much do you owe? And he said, A hundred measures of wheat. And he said to him, Take your bill, and write eighty.
Deretter spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta din regning og skriv åtti.'
Så sa han til en annen: 'Og du, hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din og skriv åtti.'
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
Then sayd he to another: what owest thou? And he sayde: an hondred quarters of wheate. He sayd to him: Take thy bill and write foure scoore.
Then sayde he vnto another: How moch owest thou? He sayde: an hundreth quarters of wheate. And he sayde vnto him: Take thy byll, and wryte foure score.
Then said he to another, How much owest thou? And hee sayde, An hundreth measures of wheate. Then he saide to him, Take thy writing, and write foure score.
Then sayde he to another: Howe much owest thou? And he sayde, an hundreth measures of wheate. He sayde vnto hym: Take thy byll, and write fourescore.
‹Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.›
Then said he to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors{ 100 cors = about 3,910 litres or 600 bushels. } of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
`Afterward to another he said, And thou, how much dost thou owe? and he said, A hundred cors of wheat; and he saith to him, Take thy bill, and write eighty.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, A hundred measures of wheat. He saith unto him, Take thy bond, and write fourscore.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, A hundred measures of wheat. He saith unto him, Take thy bond, and write fourscore.
Then he said to another, What is the amount of your debt? And he said, A hundred measures of grain. And he said to him, Take your account and put down eighty.
Then he said to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
Then he said to another,‘And how much do you owe?’ The second man replied,‘A hundred measures of wheat.’ The manager said to him,‘Take your bill, and write eighty.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa forvalteren: Ta regningen din, sett deg fort ned og skriv femti.
8Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er i omgang med sine egne klokere enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Vinn dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når dere kommer til kort.
10Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urett i det minste, er også urett i mye.
11Hvis dere altså ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdommen?
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
28Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle hele avlingen og alt jeg eier.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
42Herren sa: Hvem er så den trofaste og kloke forvalteren som herren vil sette over sin husholdning for å gi dem deres mat i rette tid?
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
5Så sa han til dem: Hvem av dere som har en venn, går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
18Den andre kom og sa: Herre, din mina har gitt fem miner.
14Han vil ta markene deres, vingårdene deres og olivenlundene deres, til og med de beste av dem, og gi dem til sine tjenere.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.