Matteus 18:28
Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da den tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da den samme tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder meg!
Men da denne tjenesteren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep ham og tok ham ved halsen og sa: Betal meg det du skylder.
Men da denne tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep tak i ham, kvelte ham og sa: Betal hva du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenerer som skyldte ham hundre penninger, og han la hender på ham og tok ham i halsen og sa: Betal meg det du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer; han grep fatt i ham og klemte ham og sa: Betal det du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham i strupen og sa: Betal det du skylder!
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: «Betal det du skylder!»
Men da denne samme tjeneren gikk ut, fant han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på han, og sa: Betal meg hva du skylder.
Men da tjeneren gikk ut, fant han en medtjener som skyldte ham hundre mynt. Han tok tak i ham og grep ham i nakken, og sa: 'Betal din gjeld til meg!'
Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
Men da den samme tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
But when that servant went out, he found one of his fellow servants who owed him a hundred denarii. He seized him and began to choke him, saying, 'Pay back what you owe me!'
Men da tjeneren gikk ut, møtte han en av sine medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
Men den samme Tjener gik ud og fandt en af sine Medtjenere, som var ham hundrede Denarier skyldig; og han greb fat paa ham, og vilde qvæle ham og sagde: Betal mig det, du er skyldig.
But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took him by the throat, saying, Pay me that thou owest.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham ved strupen og sa: Betal det du skylder!
But that same servant went out and found one of his fellow servants who owed him a hundred pence; and he laid hands on him and took him by the throat, saying, Pay me what you owe.
Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep tak i ham, tok ham i strupen og sa: 'Betal det du skylder!'
Men denne tjeneren gikk ut og traff en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok kvelertak på ham og sa: 'Betal det du skylder!'
Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte hundre denarer; han grep fatt i ham, tok kvelertak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
And ye sayde servaut wet oute and founde one of his felowes which ought him an hundred pence and leyed hondes on him and toke him by the throote sayinge: paye me yt thou owest.
And the same seruaunt wete out, & foude one of his felowes, which ought him an hudreth pens, and layed hande vpon him, and toke him by the throte, and sayde: paye me that thou owest.
But when the seruant was departed, hee found one of his felow seruants, which ought him an hundred pence, & he layde hands on him, and thratled him, saying, Pay me that thou owest.
But the same seruaunt went out, and founde one of his felowes, which ought hym an hundred pence: and he layde handes on hym, and toke hym by the throte, saying: pay me that thou owest.
‹But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took› [him] ‹by the throat, saying, Pay me that thou owest.›
"But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii,{100 denarii was about one sixtieth of a talent.} and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay me what you owe!'
`And, that servant having come forth, found one of his fellow-servants who was owing him an hundred denaries, and having laid hold, he took him by the throat, saying, Pay me that which thou owest.
But that servant went out, and found one of his fellow-servants, who owed him a hundred shillings: and he laid hold on him, and took `him' by the throat, saying, Pay what thou owest.
But that servant went out, and found one of his fellow-servants, who owed him a hundred shillings: and he laid hold on him, and took [him] by the throat, saying, Pay what thou owest.
But that servant went out, and meeting one of the other servants, who was in debt to him for one hundred pence, he took him by the throat, saying, Make payment of your debt.
"But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii, and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay me what you owe!'
After he went out, that same slave found one of his fellow slaves who owed him one hundred silver coins. So he grabbed him by the throat and started to choke him, saying,‘Pay back what you owe me!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om dere ikke av hjertet tilgir hver sin bror hans misgjerninger.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren til den tjeneren medlidenhet, løste ham og etterga ham gjelden.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa forvalteren: Ta regningen din, sett deg fort ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
9Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Nei.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.
58Når du går med motparten din til dommeren, så legg vinn på å komme til en ordning med ham mens dere er på veien, for at han ikke skal dra deg fram for dommeren, og dommeren overgi deg til oppsynsmannen, og oppsynsmannen kaste deg i fengsel.
59Jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt til siste øre.
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper slett ikke ut derfra før du har betalt den siste skjerv.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner, og han skal hogge ham ned og gi ham samme lodd som de vantro.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
18Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min konto.
27Har du ikke noe å betale med, hvorfor skulle han ta sengen fra deg?
27Og hvis han slår ut tannen til sin tjener eller tjenestekvinne, skal han la den skadede gå fri for tannens skyld.
6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.