Matteus 22:12
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.
og han sier til ham: Kamerat, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
Han sa til ham: Min venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupskleder? Men mannen tidde.
Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du hit uten å ha bryllupsklær? Og han var stum.
Og han sa til ham: Venn, hvordan kunne du komme inn hit uten bryllupsklær? Men mannen var stum.
Og han sa til ham: Venn, hvorfor kom du ikke inn her med bryllupsdrakt? Og han var stum.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men mannen svarte ikke.
Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han tidde stille.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Mannen ble stum.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble målløs.
Han spurte ham: «Min venn, hvordan har du kommet hit uten bryllupsklær?» Og mannen svarte ikke noe.
Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Mannen ble svar skyldig.
He said to him, 'Friend, how did you get in here without wedding clothes?' The man was speechless.
Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han svarte ikke.
Og han sagde til ham: Ven! hvorledes er du kommen hid ind, og haver ikke Bryllupsklædningen paa? Men han taug.
And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.
Og han sa til ham: 'Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær?' Men han var målløs.
And he said to him, Friend, how did you get in here without a wedding garment? And he was speechless.
Han sa til ham: 'Venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær?' Han ble målløs.
og han sa til ham: Venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær? Mannen ble målløs.
og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Og mannen ble målløs.
og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Og han hadde ingen svar.
and sayde vnto him: frende how fortuned it that thou camest in hither and hast not on a weddyng garment? And he was eve spechlesse.
and sayde vnto him: Frende, how camest thou in hither, & hast not on a weddyinge garment? And he was euen spechlesse.
And he sayd vnto him, Friend, how camest thou in hither, and hast not on a wedding garment? And he was speachlesse.
He sayde vnto hym: frende, howe camest thou in hyther, not hauyng a weddyng garment? And he was euen speachlesse.
‹And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.›
and he said to him, 'Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?' He was speechless.
and he saith to him, Comrade, how didst thou come in hither, not having clothing of the marriage-feast? and he was speechless.
and he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding-garment? And he was speechless.
and he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding-garment? And he was speechless.
And he says to him, Friend, how came you in here not having a guest's robe? And he had nothing to say.
and he said to him, 'Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?' He was speechless.
And he said to him,‘Friend, how did you get in here without wedding clothes?’ But he had nothing to say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
8Så sa han til tjenerne: Bryllupet er klart, men de som var innbudt, var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene, og alle dere finner, innby dem til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke hadde bryllupsklær.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
20En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
6for en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham?
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:
8Når du blir bedt i bryllup av noen, sett deg ikke på den øverste plassen, ellers kan det være at en mer fremstående enn deg er innbudt,
9og han som innbød både deg og ham, kommer og sier til deg: Gi denne mannen plass! Da må du skamfullt gå og ta den nederste plassen.
10Men når du blir bedt, gå og sett deg på den nederste plassen. Når så han som innbød deg kommer, skal han si: Venn, sett deg høyere opp! Da vil du bli æret i nærvær av dem som sitter til bords sammen med deg.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
10Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss.
12Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt måltid.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner, og han skal hogge ham ned og gi ham samme lodd som de vantro.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men verken gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
38Når så vi deg som en fremmed og tok deg inn, eller naken og kledde deg?
6Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham.
42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43jeg var en fremmed, og dere tok meg ikke inn; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.
44Da skal også de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?
50da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner,
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
12Men rikets barn skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal de gråte og skjære tenner.
12Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du holder et middagsselskap eller et kveldsmåltid, innby ikke vennene dine eller brødrene dine, heller ikke slektningene dine eller dine rike naboer, for da vil de kanskje innby deg igjen, og du får gjengjeld.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
36Jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere besøkte meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.
36Han fortalte dem også en lignelse: Ingen river en bit fra et nytt plagg og setter den på et gammelt. For da blir også det nye revet i stykker, og biten fra det nye passer ikke til det gamle.
50Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram, la hendene på Jesus og tok ham til fange.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
25Når først huseieren har reist seg og stengt døren, og dere blir stående utenfor og banker på og sier: Herre, Herre, lukk opp for oss! — da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
40Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.