Lukas 11:6
for en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham?
for en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham?
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham.
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham,
For en venn er kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham.
For en venn av meg har kommet fra en reise til meg, og jeg har ingenting å sette foran ham.
for vennen min har kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å gi ham.
For en venn av meg har kommet for å besøke, og jeg har ingenting å sette fram for ham.
for en venn av meg er kommet til meg etter en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham,
for en venn av meg har kommet til meg fra reisen, og jeg har intet å sette frem for ham;
for en venn av meg har kommet bort til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
for en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
For en venn på reise har kommet til meg, og jeg har ingenting å servere ham.»
for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham!
because a friend of mine has arrived on a journey, and I have nothing to offer him.”
for en venn av meg er kommet fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
efterdi min Ven er kommen til mig af Reisen, og jeg haver Intet at sætte for ham;
For a friend of mine in his journey is come to me, and I have nothing to set before him?
for en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham,
For a friend of mine on his journey has come to me, and I have nothing to set before him?
for en venn av meg som er på reise har kommet til meg, og jeg har ingenting å sette frem for ham,'
for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette frem for ham.'
for en venn av meg er kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham;
Fordi en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette foran ham;
for a frende of myne is come out of the waye to me and I have nothinge to set before him:
for a frende of myne is come to me out of the waye, and I haue nothinge to set before him:
For a friende of mine is come out of the way to me, & I haue nothing to set before him:
For a friende of mine is come out of the way to me, and I haue nothyng to set before hym:
‹For a friend of mine in his journey is come to me, and I have nothing to set before him?›
for a friend of mine has come to me from a journey, and I have nothing to set before him,'
seeing a friend of mine came out of the way unto me, and I have not what I shall set before him,
for a friend of mine is come to me from a journey, and I have nothing to set before him;
for a friend of mine is come to me from a journey, and I have nothing to set before him;
Because a friend of mine has come to me on a journey, and I have nothing to put before him;
for a friend of mine has come to me from a journey, and I have nothing to set before him,'
because a friend of mine has stopped here while on a journey, and I have nothing to set before him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så sa han til dem: Hvem av dere som har en venn, går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
7Og han der inne svarer: Bry meg ikke! Døren er allerede stengt, og barna mine er hos meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham alt han trenger.
9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; søk, så skal dere finne; bank på, så skal det bli åpnet for dere.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke hadde bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.
12Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du holder et middagsselskap eller et kveldsmåltid, innby ikke vennene dine eller brødrene dine, heller ikke slektningene dine eller dine rike naboer, for da vil de kanskje innby deg igjen, og du får gjengjeld.
13Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
15Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han: Salig er den som får spise i Guds rike.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå ut og se på det. Vær så snill å holde meg unnskyldt.
19En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem. Vær så snill å holde meg unnskyldt.
20En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt måltid.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
36Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som falt blant røvere?
11Dette sa han, og etter det sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
9Og jeg sier dere: Vinn dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når dere kommer til kort.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
3Gjør da dette, min sønn, og fri deg selv, når du er kommet i din venns hånd: gå, ydmyk deg og be inntrengende hos din venn.
9og han som innbød både deg og ham, kommer og sier til deg: Gi denne mannen plass! Da må du skamfullt gå og ta den nederste plassen.
10Men når du blir bedt, gå og sett deg på den nederste plassen. Når så han som innbød deg kommer, skal han si: Venn, sett deg høyere opp! Da vil du bli æret i nærvær av dem som sitter til bords sammen med deg.
15Da sa han: Bli med meg hjem og spis.
32Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.
36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg brød, for de har ikke noe å spise.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
11Og dere skal si til huseieren: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
35Han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung og veske og sandaler, manglet dere da noe? De svarte: Ingenting.
24Den som har venner, må selv vise seg vennlig; og det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
4Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville spare på sitt eget småfe og storfe og ville ikke ta av det for å lage til for den veifarende som var kommet til ham; i stedet tok han den fattige mannens lam og laget det til for mannen som var kommet.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
37Mens han talte, ba en fariseer ham hjem til måltid. Han gikk inn og satte seg til bords.
25Når først huseieren har reist seg og stengt døren, og dere blir stående utenfor og banker på og sier: Herre, Herre, lukk opp for oss! — da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!