Jobs bok 31:32
Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.
Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; dørene mine åpnet jeg for veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet dørene for veifareren.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet mine dører for den veifarende.
Den fremmede har aldri overnattet utenfor; jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten; men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Fremmede har ikke gjort opphold i gaten; men jeg åpnet mine dører for de reisende.
— ja, fremmede måtte ikke ligge utenfor om natten, jeg åpnet dørene for den reisende —
Ingen fremmed overnattet ute, jeg åpnet dørene mine for den som reiste.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede sov ikke på gaten; jeg åpnet derimot dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
En fremmed har ikke blitt tvunget til å sove ute, men mine dører åpnet jeg for reisende.
but no stranger had to spend the night in the street, for my door was always open to the traveler—
De fremmede overnattet ikke ute, jeg åpnet min dør for de reisende.
— (ja) en Fremmed maatte ikke ligge udenfor om Natten, jeg lod mine Døre op for den Veifarende —
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
Den fremmede fikk ikke bo på gaten; men jeg åpnet mine dører for den reisende.
The stranger did not lodge in the street, but I opened my doors to the traveler.
(Den fremmede har ikke overnattet på gaten; Men jeg har åpnet dørene mine for den reisende);
En fremmed overnattet ikke på gaten, jeg åpnet dørene mine for den reisende.
(Den fremmede har ikke vært ute i gaten; men jeg har åpnet mine dører for den reisende);
Den reisende overnattet ikke på gaten, for mine dører var åpne for alle reisende;
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
I haue not suffred a straunger to lye wt out, but opened my dores vnto him.
The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.
The straunger dyd not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him that went by the way.
The stranger did not lodge in the street: [but] I opened my doors to the traveller.
(The foreigner has not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveler);
In the street doth not lodge a stranger, My doors to the traveller I open.
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
The traveller did not take his night's rest in the street, and my doors were open to anyone on a journey;
(the foreigner has not lodged in the street, but I have opened my doors to the traveler);
But no stranger had to spend the night outside, for I opened my doors to the traveler–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
31Mennene i mitt telt sa ikke: Å, om vi fikk av hans kjøtt! Vi kan ikke bli mette.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
33Hvis jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å gjemme min skyld i mitt bryst;
34Var jeg redd for en stor mengde, eller skremte slektenes forakt meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?
15De som bor i huset mitt, og tjenestekvinnene mine, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg en utlending.
33Når en fremmed bor hos dere i landet deres, skal dere ikke undertrykke ham.
34Den fremmede som bor hos dere, skal være som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv; for dere var fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
17Da han løftet blikket, fikk han se en reisende mann på byens torg, og den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjelllandet Efraim. Der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå går jeg til Herrens hus. Men det er ingen som tar imot meg i sitt hus.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.
3Men han ba dem inntrengende; så svingte de inn til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
31Han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset i stand og også plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset. Han løsnet seletøyet på kamelene, gav halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
43jeg var en fremmed, og dere tok meg ikke inn; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.
35For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var en fremmed, og dere tok meg inn.
2Glem ikke gjestfriheten; for ved den har noen hatt engler som gjester uten å vite det.
38Når så vi deg som en fremmed og tok deg inn, eller naken og kledde deg?
3Sannelig, jeg vil ikke gå inn i teltet der jeg bor, ikke gå opp i min seng;
10La oss, vær så snill, lage et lite rom på taket og sette inn for ham en seng, et bord, en stol og en lampe. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.
21Lovet være HERREN, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en befestet by.
18Han skaffer rett for den farløse og enken, og han elsker innflytteren og gir ham mat og klær.
19Elsk derfor innflytteren; for dere var selv innflyttere i Egypt.
6for en venn av meg er kommet til meg på reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham?
7Og han der inne svarer: Bry meg ikke! Døren er allerede stengt, og barna mine er hos meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
19Hvis jeg har sett noen gå til grunne fordi han manglet klær, eller en fattig uten noe å dekke seg med;
20Hvis hans lend ikke har velsignet meg, og han ikke ble varmet av ullen fra mine sauer;
21Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde hjelp i porten;
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
8Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
19til dem alene ble landet gitt, og ingen fremmed fikk innpass blant dem.
7ikke har undertrykt noen, men gitt skyldneren pantet tilbake, ikke har ranet noen ved vold, har gitt sitt brød til den sultne og kledd den nakne med klær,
35Hvis din bror blir fattig og ikke kan klare seg hos deg, skal du støtte ham – også om han er en fremmed eller en innflytter – så han kan leve sammen med deg.
27De bodde rundt omkring Guds hus, for ansvaret lå på dem, og det var deres oppgave å åpne det hver morgen.
29så skal levitten—fordi han ikke har noen del eller arv sammen med dere—og innflytteren, den farløse og enken som er innenfor deres porter, komme og spise og bli mette. Da skal Herren deres Gud velsigne dere i alt arbeid som hendene deres gjør.
39Det som rovdyrene hadde revet, brakte jeg ikke til deg; jeg bar tapet. Du krevde det av min hånd, enten det var stjålet om dagen eller stjålet om natten.
16Hvis jeg har nektet de fattige det de ønsket, eller latt enkens øyne slukne;
32Også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm – når de kommer og ber i dette huset –
19Jeg er en fremmed på jorden; skjul ikke dine bud for meg.
16ikke undertrykker noen, ikke holder pantet tilbake, ikke raner ved vold, men gir sitt brød til den sultne og klær den nakne med klær,
20Da overnattet kjøpmennene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, slik som alle mine fedre.
29Folket i landet har drevet undertrykkelse og begått ran; de har plaget den fattige og trengende og undertrykt den fremmede med urett.