Sakarja 11:12
Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er rett, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp tretti sølvstykker som min lønn.
Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er rett, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp tretti sølvstykker som min lønn.
Jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp min lønn: tretti sølvstykker.
Så sa jeg til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, la det være. De veide opp lønnen min: tretti sølvstykker.
Jeg sa til dem: Om dere synes det er godt, gi meg min lønn! Hvis ikke, la det være. De veide opp tretti sølvstykker som min lønn.
Så sa jeg til dem: «Hvis dere synes det er bra, gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.» Så veide de lønnen min: tretti sølvstykker.
Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn, hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris ved tretti sølvstykker.
Og jeg sa til dem: Hvis dere syns godt om det, gi meg min pris; hvis ikke, la det være. Så veide de min pris til tretti sølvpenger.
Jeg sa til dem: 'Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.' Så veide de opp tretti sølvpenger, min lønn.
Jeg sa til dem: ‘Hvis det er godt i deres øyne, gi meg min lønn. Hvis ikke, la det være.’ Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn.
Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn; og hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris, tretti sølvpenger.
Jeg sa til dem: Om dere synes det er rett, gi meg min pris; om ikke, la være. Så fastsatte de min pris til tretti sølvstykker.
Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn; og hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris, tretti sølvpenger.
Da sa jeg til dem: 'Om dere synes det er riktig, så gi meg min lønn, men hvis ikke, la det være.' Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn.
I said to them, 'If it seems good to you, give me my wages; but if not, keep them.' So they weighed out my wages—thirty pieces of silver.
Jeg sa til dem: «Hvis dere synes det er godt, så gi meg lønn; hvis ikke, la det være.» De veide opp min lønn, tretti sølvstykker.
Og jeg sagde til dem: Dersom det synes godt for eders Øine, da bærer frem (saa meget), jeg (agtes) værd, og om I ikke ville, da lader det være; og de veiede (saa meget, som) jeg (agtedes) værd, tredive (Sekel) Sølv.
And I said unto them, If ye think good, give me my price; and if not, forbear. So they weighed for my price thirty pieces of silver.
Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn, og hvis ikke, la være. Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn.
I said to them, If it seems good to you, give me my wages, and if not, refrain. So they weighed out my wages, thirty pieces of silver.
Jeg sa til dem, "Hvis dere synes det er best, gi meg min lønn; og hvis ikke, behold den." Så veide de opp min lønn, tretti sølvstykker.
Og jeg sier til dem: 'Hvis det er godt i deres øyne, gi meg min lønn, og hvis ikke, la være;' og de veier opp min lønn — tretti sølvmynter.
Og jeg sa til dem, Hvis det virker godt for dere, gi meg min lønn; hvis ikke, la det være. Så veide de opp for min lønn tretti sølvstykker.
Og jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, gi meg min betaling, og hvis ikke, så la være. Så ga de meg min betaling, tretti sølvstykker.
And I sayde vnto them: yff ye thynke it good, brynge hither my pryce: yf no, then leaue. So they wayed downe xxx. syluer pens, ye value that I was prysed at.
And I said vnto them, If ye thinke it good, giue me my wages: and if no, leaue off: so they weighed for my wages thirtie pieces of siluer.
And I saide vnto them, If ye thinke it good, bring hither my wages: if no, then leaue. So they wayed downe thirtie siluer pence, the value that I was prysed at.
And I said unto them, If ye think good, give [me] my price; and if not, forbear. So they weighed for my price thirty [pieces] of silver.
I said to them, "If you think it best, give me my wages; and if not, keep them." So they weighed for my wages thirty pieces of silver.
And I say unto them: `If good in your eyes, give my hire, and if not, forbear;' and they weigh out my hire -- thirty silverlings.
And I said unto them, If ye think good, give me my hire; and if not, forbear. So they weighed for my hire thirty `pieces' of silver.
And I said unto them, If ye think good, give me my hire; and if not, forbear. So they weighed for my hire thirty [pieces] of silver.
And I said to them, If it seems good to you, give me my payment; and if not, do not give it. So they gave me my payment by weight, thirty shekels of silver.
I said to them, "If you think it best, give me my wages; and if not, keep them." So they weighed for my wages thirty pieces of silver.
Then I said to them,“If it seems good to you, pay me my wages, but if not, forget it.” So they weighed out my payment– thirty pieces of silver.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren – en staselig pris som jeg ble verdsatt til av dem! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
14Så brakk jeg min andre stav, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere? De ble enige med ham om tretti sølvpenger.
16Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
3Da Judas, han som hadde forrådt ham, så at han var dømt, angret han og brakte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste,
4og sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' Men de svarte: 'Hva angår det oss? Det får du sørge for.'
5Han kastet sølvpengene inn i templet, gikk bort og hengte seg.
6Overprestene tok sølvpengene og sa: 'Det er ikke lov å legge dem i tempelkassen, for dette er blodpenger.'
7De rådslo og kjøpte pottemakerens åker for dem, til å begrave fremmede i.
8Derfor kalles den åkeren Blodåkeren den dag i dag.
9Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: 'De tok de tretti sølvpengene, prisen for ham som ble verdsatt, han som Israels barn satte verd på,'
10 'og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg.'
11Den ble brutt den dagen. Da forsto de fattige i flokken, som ventet på meg, at dette var Herrens ord.
11Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
2Så kjøpte jeg henne til meg for femten sølvstykker og en homer bygg og en halv homer bygg.
9Jeg kjøpte åkeren som Hanamel, min onkels sønn, hadde i Anatot, og jeg veide opp pengene til ham, sytten sekel sølv.
10Jeg skrev kjøpebrevet, forseglet det og tok vitner, og jeg veide opp pengene på vektskålene.
5De ble glade og lovte å gi ham penger.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
4Ja, hva har dere med meg å gjøre, Tyrus og Sidon og alle kystene i Filisterlandet? Vil dere gjengjelde meg? Og om dere gjengjelder, vil jeg raskt og straks la gjengjeldelsen deres komme tilbake over deres eget hode.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull og båret mine kostelige skatter inn i templene deres.
11De gav de opptalte pengene i hendene på dem som gjorde arbeidet, de som hadde tilsyn med Herrens hus. De utbetalte dem til tømmermenn og bygningsmenn som arbeidet på Herrens hus,
28Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi; de dro Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker. Og de førte Josef til Egypt.
32Hvis oksen stanger en tjener eller en tjenestekvinne, skal eieren gi deres herre tretti sekel sølv, og oksen skal steines.
2Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og også snakket om så jeg hørte det — se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
25Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, den gaven til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og stormenn og hele Israel der til stede hadde gitt.
26Jeg veide i deres hender 650 talenter sølv, dessuten sølvkar på 100 talenter, og 100 talenter gull.
4De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berit-tempelet, og med dem leide Abimelek uverdige og hensynsløse menn, som fulgte ham.
15Soldatene tok pengene og gjorde som de hadde fått beskjed om. Og dette ryktet er blitt utbredt blant jødene til denne dag.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
24Men kongen sa til Arauna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av det som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
14For de gav pengene til arbeiderne, og med dem reparerte de Herrens hus.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta opp den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
12De kom sammen med de eldste, rådførte seg og ga soldatene en stor sum penger.
10Mika sa til ham: Bo hos meg og vær for meg en far og en prest. Jeg vil gi deg ti sekel sølv i året, et klesskift og mat. Så gikk levitten inn.
50pengene tok han fra de førstefødte blant israelittene: tusen tre hundre og sekstifem sjekel etter helligdommens sjekel.
16Og han ga gull etter vekt til bordene for skuebrødene, for hvert bord, og likeså sølv til sølvbordene.
3For så sier Herren: Dere solgte dere for ingenting, og dere skal bli gjenløst uten penger.
27Av de hundre talentene sølv ble soklene til helligdommen og soklene til forhenget støpt: hundre sokler av de hundre talentene, ett talent for hver sokkel.
22Har jeg sagt: Bring noe til meg? Eller: Gi en gave for min skyld av det dere eier?
28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
24Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, ta det av. De ga det til meg; jeg kastet det i lden, og så kom denne kalven ut.
12Du selger ditt folk for ingenting, uten å få noen gevinst.
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
28Jeg sa til dem: Dere er hellige for Herren; karene er også hellige, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.