Johannes 12:5
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne olje solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
"Why wasn’t this perfume sold for three hundred denarii and given to the poor?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor blev denne Salve ikke solgt for tre hundrede Penninge og givet Fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
Hvorfor ble ikke denne parfymen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Why was this ointment not sold for three hundred pence and given to the poor?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
Why was not this oyntment solde for thre hundreth pens, and geuen to the poore?
Why was not this oyntment sold for three hundreth pence, and giuen to the poore?
Why was not this oyntment solde for three hundred pence, and geuen to the poore?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii,{300 denarii was about a year's wages for an agricultural laborer.} and given to the poor?"
`Wherefore was not this ointment sold for three hundred denaries, and given to the poor?'
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this perfume traded for three hundred pence, and the money given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii, and given to the poor?"
“Why wasn’t this oil sold for three hundred silver coins and the money given to the poor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom det til ham en kvinne med en alabasterkrukke med svært kostbar salve, og hun helte den over hodet hans mens han satt til bords.
8Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hvorfor denne sløsingen?
9Denne salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det til min gravferd.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere? De ble enige med ham om tretti sølvpenger.
2Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstyr i folket.
3Han var i Betania i huset til Simon den spedalske. Mens han satt til bords, kom det en kvinne med en alabasterkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte den over hodet hans.
4Noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
5Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Da sa Jesus: La henne være! Dette har hun spart til dagen for min begravelse.
8For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
3Da tok Maria et pund ekte, meget kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften fra salven.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, sønn av Simon, han som skulle forråde ham:
28Ingen av dem som satt til bords, skjønte hvorfor han sa dette til ham.
29Noen tenkte nemlig, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i tempelkisten. Mange rike la i mye.
42Da kom det en fattig enke og la i to skjerv, som blir en kvadrans.
43Han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har lagt mer enn alle dem som har gitt i tempelkisten.
12Jeg sa til dem: Hvis dere synes det er rett, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp tretti sølvstykker som min lønn.
13Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren – en staselig pris som jeg ble verdsatt til av dem! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
2(Det var den Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
5De ble glade og lovte å gi ham penger.
3Da Judas, han som hadde forrådt ham, så at han var dømt, angret han og brakte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste,
46Mitt hode salvet du ikke med olje. Men hun har salvet føttene mine med salve.
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem; han kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
5Da Jesus løftet blikket og så at en stor skare kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
9Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: 'De tok de tretti sølvpengene, prisen for ham som ble verdsatt, han som Israels barn satte verd på,'
7Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver av dem kan få bare litt.
6Overprestene tok sølvpengene og sa: 'Det er ikke lov å legge dem i tempelkassen, for dette er blodpenger.'
1Han så opp og la merke til at de rike la gavene sine i tempelkisten.
5Da noen talte om templet, hvordan det var pyntet med vakre steiner og gaver, sa han:
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg gir brødbiten til når jeg har dyppet den. Og da han hadde dyppet brødbiten, ga han den til Judas Iskariot, sønn av Simon.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, tok hun med seg en alabasterkrukke med salve
20Han sa til dem: Det er en av de tolv, han som dypper i fatet sammen med meg.
37solgte et jordstykke han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.