Så kom Jesus seks dager før påskehøytiden til Betania, hvor Lasarus var, han som hadde vært død, og som han hadde reist opp fra de døde.

Der gjorde de i stand et måltid for ham, og Marta vartet opp. Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.

Da tok Maria et pund ekte, kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Og huset ble fylt av duften fra salven.

Da sa Judas, sønn av Simon Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde ham:

Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?

Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.

Jesus sa: La henne være! Hun har spart det til dagen for min gravferd.

For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde.

Da la overprestene planer om også å drepe Lasarus,

fordi mange av jødene gikk dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.

Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus kom til Jerusalem.

De tok palmegreiner, gikk ut for å møte ham og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Jesus fant et eselføll og satte seg på det, slik det står skrevet:

Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.

Dette skjønte ikke disiplene hans med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette mot ham.

Folkemengden som hadde vært sammen med ham da han ropte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det.

Derfor gikk også mengden ut for å møte ham, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.

Fariseerne sa da til hverandre: Dere ser at dere ikke oppnår noe. Se, hele verden har gått etter ham!

Blant dem som hadde kommet opp for å tilbe ved høytiden, var det noen grekere.

Disse kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham: Herre, vi vil gjerne se Jesus.

Filip gikk og fortalte det til Andreas; Andreas og Filip gikk og fortalte det til Jesus.

Men Jesus svarte dem: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.

Den som elsker sitt liv, skal miste det; men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Om noen tjener meg, skal Faderen ære ham.

Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, for dette er jeg kommet til denne timen.

Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det.

Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: En engel har talt til ham.

Jesus svarte: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres.

Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

Og jeg, når jeg blir løftet opp fra jorden, skal dra alle til meg.

Dette sa han for å gjøre kjent hva slags død han skulle dø.

Folkemengden svarte ham: Vi har hørt i loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?

Jesus sa til dem: Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.

Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn. Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte seg for dem.

Selv om han hadde gjort så mange tegn rett foran øynene deres, trodde de ikke på ham,

for at det ordet som profeten Jesaja har sagt, skulle bli oppfylt: Herre, hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:

Han har blindet øynene deres og forherdet hjertet deres, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om, og jeg skal helbrede dem.

Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet og talte om ham.

Likevel var det mange som kom til tro på ham, også blant rådsherrene; men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utestengt fra synagogen.

For de elsket æren fra mennesker høyere enn æren fra Gud.

Jesus ropte: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.

Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.

Jeg er kommet som lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.

Om noen hører mine ord og ikke tror, dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har sin dommer: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

For jeg har ikke talt ut fra meg selv; men Faderen som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.

Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor taler jeg slik Faderen har sagt til meg.