Johannes 6:7
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver av dem kan få bare litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver av dem kan få bare litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få bare en liten bit.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, selv om hver bare skulle få litt.
Filip svarte ham: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.
Filip svarte ham: "To hundre denarer med brød er ikke tilstrekkelig for dem, slik at hver av dem kan få litt."
Filip svarte ham: "Det trengs to hundre denarer med brød, men det ville ikke være nok til at en av dem kunne få noe."
Filip svarte ham: To hundre penger med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få bare litt.
Filip svarte ham: «Brød til to hundre denarer er ikke nok for dem, så de får et lite stykke hver.»
Filip svarte ham: "Selv for to hundre denarer er ikke brød nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Filip svarte: To hundre denarer for brød er ikke nok til at hver kan få litt.
Filip svarte: «Brød for to hundre penninger er ikke nok til at hver enkelt skal få noe.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: 'To hundre denarer med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.'
Philip answered him, 'Two hundred denarii worth of bread wouldn’t be enough for everyone to have even a little.'
Filip svarte: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Philippus svarede ham: Brød for to hundrede Penninge er ikke nok for dem, saa at Enhver af dem kan tage noget Lidet.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.»
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød så alle kan få en bit hver.»
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød slik at alle kan få litt hver.»
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.
Philip answered him two hondred peny worthe of breed are not sufficient for them yt every ma have a litell.
Philippe answered him: Two hundreth peny worth of bred is not ynough amonge the, yt euery one maye take a litle.
Philippe answered him, Two hundreth penie worth of bread is not sufficient for them, that euery one of them may take a litle.
Philip aunswered hym: Two hundred penie worth of bread are not sufficient for them, that euery man may take a litle.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip answered him, `Two hundred denaries' worth of loaves are not sufficient to them, that each of them may receive some little;'
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip made answer, Bread to the value of two hundred pence would not be enough even to give everyone a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip replied,“Two hundred silver coins worth of bread would not be enough for them, for each one to get a little.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: Dette er et øde sted, og tiden er alt gått langt på dag.
36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg brød, for de har ikke noe å spise.
37Han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se! Da de hadde fått vite det, sa de: Fem, og to fisker.
5Da Jesus løftet blikket og så at en stor skare kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?
6Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
8En av disiplene hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til ham:
9Det er en gutt her som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er det til så mange?
10Jesus sa: Få mennene til å sette seg. Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg, omkring fem tusen i tallet.
11Jesus tok brødene, og etter å ha takket delte han ut til disiplene, og disiplene delte ut til dem som hadde satt seg; det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var blitt mette, sa han til sine disipler: Samle opp stykkene som er til overs, så ingenting går tapt.
13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykkene som var blitt til overs fra de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og bygdene rundt omkring og få seg husly og mat, for her er vi på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem mat. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele dette folket.
14Det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene: Få dem til å sette seg ned i grupper på omkring femti.
4Disiplene hans svarte: Hvorfra kan noen mette disse med brød her i ødemarken?
5Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju.
6Da ba han folket sette seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket og brøt dem, og han ga dem til disiplene for at de skulle legge dem fram. Og de la dem fram for folket.
7De hadde også noen få småfisker; han velsignet dem og sa at også disse skulle legges fram.
33Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
34Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju, og noen få små fisker.
15Da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og tiden er allerede gått. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke gå bort. Dere skal gi dem mat.
17De sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker.
18Han sa: Bring dem hit til meg.
19Så bød han folkemengden å sette seg i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker som var blitt til overs.
41Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet og brøt brødene og ga dem til disiplene for at de skulle legge dem fram. De to fiskene delte han ut til dem alle.
42Alle spiste og ble mette.
43Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og fisk.
44De som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.
19Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker samlet dere opp? De sa til ham: Tolv.
20Og da de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker samlet dere opp? De svarte: Sju.
7De snakket seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke tok med brød.
8Men Jesus merket det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
9Forstår dere ennå ikke? Husker dere ikke de fem brødene for de fem tusen, og hvor mange kurver dere samlet opp?
10Heller ikke de sju brødene for de fire tusen, og hvor mange kurver dere samlet opp?
36Han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengden.
37Alle spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver fulle av stykker som var til overs.
16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen, velsignet dem, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle sette dem fram for folkemengden.
17Alle åt og ble mette. Og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
22Filip gikk og fortalte det til Andreas; så gikk Andreas og Filip og fortalte det til Jesus.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta opp den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
8Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
1I de dagene var folkemengden svært stor, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene sine til seg og sa:
16De snakket seg imellom: Det er fordi vi ikke har brød.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
26Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg ikke fordi dere så tegnene, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
34De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.