Lukas 16:11
Hvis dere altså ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdommen?
Hvis dere altså ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdommen?
Er dere altså ikke tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
Har dere ikke vært tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
Om dere da ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
Hvis dere derfor ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
Så hvis dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne ting?
Hvis dere derfor ikke har vært trofaste med den urettferdige rikdommen, hvem vil da betro dere de ekte rikdommer?
Hvis dere ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere det sanne?
Hvis I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil betro eder de sanne rikdommer?
Så hvis dere ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere det sanne?
Hvis dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommer?
Hvis dere altså ikke har vist trofasthet med mammon, den urettferdige formuen, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
Hvis dere da ikke har vist trofasthet med den urettferdige mammon, hvem kan da betro dere de sanne rikdommene?
Hvis dere da ikke har vist trofasthet med den urettferdige mammon, hvem kan da betro dere de sanne rikdommene?
Så hvis dere ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
So if you have not been trustworthy in handling worldly wealth, who will trust you with true riches?
Hvis dere ikke har vært trofaste i håndteringen av den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere sanne rikdommer?
Dersom I da ikke have været troe i den urette Mammon, hvo vil betroe eder den sande?
If therefore ye have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true riches?
Dersom dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne verdiene?
If therefore you have not been faithful in the unrighteous wealth, who will commit to your trust the true riches?
Dersom dere altså ikke har vært tro overfor den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
Hvis dere ikke var tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
Hvis dere derfor ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
Hvis dere ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
So then yf ye have not ben faithfull in ye wicked mamon? who will beleve you in that which is true?
Yf ye then haue not bene faithfull in the vnrighteous Mammon, who wyll beleue you in that which is true?
If then ye haue not ben faithful in the wicked riches, who wil trust you in the true treasure?
So then, yf ye haue not ben faythfull in the vnryghteous Mammon, who shall trust you in the true treasure?
‹If therefore ye have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true› [riches]?
If therefore you have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true riches?
if, then, in the unrighteous mammon ye became not faithful -- the true who will entrust to you?
If therefore ye have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true `riches'?
If therefore ye have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true [riches] ?
If, then, you have not been true in your use of the wealth of this life, who will give into your care the true wealth?
If therefore you have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true riches?
If then you haven’t been trustworthy in handling worldly wealth, who will entrust you with the true riches?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
13Ingen tjener kan tjene to herrer; han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
8Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er i omgang med sine egne klokere enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Vinn dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når dere kommer til kort.
10Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urett i det minste, er også urett i mye.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
20Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.
20En trofast mann får rikelig med velsignelser, men den som har hastverk med å bli rik, blir ikke regnet uskyldig.
12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
17Han sa til ham: Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i svært lite, skal du ha myndighet over ti byer.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.
29For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
2Av forvaltere kreves det dessuten at de finnes trofaste.
42Herren sa: Hvem er så den trofaste og kloke forvalteren som herren vil sette over sin husholdning for å gi dem deres mat i rette tid?
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overfloden av det han eier.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
44Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
18Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, han skal få; og den som ikke har, fra ham skal tas også det han mener å ha.
24Ingen kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
21Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
28Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som en grønn kvist.
17Pålegg dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være hovmodige og ikke sette sin lit til usikker rikdom, men til den levende Gud, som rikelig gir oss alt for at vi skal kunne nyte det.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
7Noen gir seg ut for å være rike og har likevel ingenting; andre gir seg ut for å være fattige og har likevel stor rikdom.
33Selg det dere eier, og gi almisser! Skaff dere punger som ikke slites ut, en skatt i himmelen som ikke tar slutt, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.
34For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
21For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
6De som stoler på sin rikdom og roser seg av mengden av sine rikdommer,
19Samle dere ikke skatter på jorden, der møll og rust tærer, og der tyver bryter inn og stjeler.
9Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og i mange tåpelige og skadelige lyster, som styrter mennesker i undergang og fortapelse.
23Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
10Sett ikke deres lit til undertrykkelse, og stol ikke på ran; om rikdommen øker, så sett ikke hjertet deres til den.
33På samme måte: Ingen av dere kan være min disippel hvis han ikke gir avkall på alt han eier.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.
22Den som har hastverk med å bli rik, har et ondt øye og tenker ikke på at fattigdom skal komme over ham.
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
48Men den som ikke kjente den og gjorde noe som fortjente slag, skal få færre slag. For hver den som mye er gitt, av ham skal det kreves mye, og den som mye er betrodd, av ham vil de kreve desto mer.