Lukas 12:20
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
Men Gud sa til ham: "Du dåre! Denne natten blir sjelen din krevd fra deg; hva har du da forberedt? Hvem skal få det?"
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt vil din sjel bli krevd tilbake fra deg: da hvem skal de tingene være som du har beredt?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Dåraktige, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da ha alt du har samlet?
Men Gud sa til ham: Dår'e, i natt kreves din sjel av deg; hvem skal da ha det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg: hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: ‘Dåre, denne natten blir sjelen din krevd av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?’
But God said to him, 'Fool! This very night your soul will be required of you, and the things you have prepared—who will they belong to?'
Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
Men Gud sagde til ham: Du Daare! i denne Nat kræve de din Sjæl af dig; men hvem skal det tilhøre, som du haver beredt?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: Dår, i natt skal din sjel være krevd av deg. Da, hvem skal få det du har gjort i stand?
But God said to him, You fool, this night your soul shall be required of you; then whose shall those things be, which you have provided?
Men Gud sa til ham: 'Du uforstandige, i natt skal din sjel kreves tilbake. Hvem vil da få det du har samlet?'"
Men Gud sa til ham: Uforstandig mann! I natt skal de kreve ditt liv av deg, og hva du har forberedt, hvem skal få det?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt blir din sjel krevd tilbake; og hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
But God sayde vnto him: Thou fole this night will they fetche awaye thy soule agayne from the. Then whose shall thoose thinges be which thou hast provyded?
But God sayde vnto him: Thou foole, this night shal they requyre thy soule from the, and whose shal it be that thou hast prepared?
But God said vnto him, O foole, this night wil they fetch away thy soule fro thee: then whose shall those things be which thou hast prouided?
But God sayde vnto hym: Thou foole, this nyght wyll they fetch awaye thy soule againe fro thee: Then whose shall those thynges be, which thou hast prouided?
‹But God said unto him,› [Thou] ‹fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?›
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
`And God said to him, Unthinking one! this night thy soul they shall require from thee, and what things thou didst prepare -- to whom shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said to him, You foolish one, tonight I will take your soul from you, and who then will be the owner of all the things which you have got together?
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
But God said to him,‘You fool! This very night your life will be demanded back from you, but who will get what you have prepared for yourself?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overfloden av det han eier.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle hele avlingen og alt jeg eier.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt lagret for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad.
19Den rike legger seg, men samles ikke til sitt folk; han åpner øynene, og så er han borte.
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.
29For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå tjenere og tjenestepiker, å spise og drikke og drikke seg full,
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner, og han skal hogge ham ned og gi ham samme lodd som de vantro.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men verken gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
36Du dåre! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
40Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.
13Hør nå, dere som sier: I dag eller i morgen vil vi reise til den og den byen, bli der et år, kjøpe og selge og tjene penger.
11Hvis dere altså ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdommen?
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
33Selg det dere eier, og gi almisser! Skaff dere punger som ikke slites ut, en skatt i himmelen som ikke tar slutt, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.
9Og jeg sier dere: Vinn dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når dere kommer til kort.
11og du til slutt må stønne når kroppen og kjøttet ditt er fortært,
50da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner,
51og han skal hugge ham i stykker og la ham få sin del sammen med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
8Og de tåpelige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre er sloknet.
19Samle dere ikke skatter på jorden, der møll og rust tærer, og der tyver bryter inn og stjeler.
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
7Noen gir seg ut for å være rike og har likevel ingenting; andre gir seg ut for å være fattige og har likevel stor rikdom.
26Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?
22Da Jesus hørte det, sa han: Én ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
22Den som har hastverk med å bli rik, har et ondt øye og tenker ikke på at fattigdom skal komme over ham.
11Som en rapphøne som sitter på egg uten at de klekker, slik skal den som skaffer seg rikdom, men ikke med rett, miste den midt i sine dager, og til slutt ende som en dåre.
34Men ta dere i vare, så ikke hjertene deres blir tynget av fråtseri og drukkenskap og livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
22Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.
17Vær ikke altfor ond, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før tiden?
25Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.
5Dåren folder hendene og spiser sitt eget kjøtt.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.