Matteus 19:22
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort; for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendommer.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, dro han bort sorgfull, for han hadde mange eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet, for han hadde mye eiendom.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet; for han hadde mye rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var meget rik.
Men da den unge mannen hørte det ord, gikk han bedrøvet bort; for han hadde meget gods.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendeler.
Da den unge mannen hørte disse ordene, gikk han bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
When the young man heard this, he went away sorrowful, for he had great wealth.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men der den unge Karl hørte det Ord, gik han bedrøvet bort, thi han havde meget Gods.
But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
But when the young man heard this saying, he went away sorrowful, for he had great possessions.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendeler.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han var en som hadde store eiendeler.
Men da han hørte dette, gikk den unge mannen bedrøvet bort, for han hadde stor eiendom.
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
When ye younge ma hearde yt sayinge he wet awaye mourninge. For he had greate possessions.
Whan ye yonge man herde yt worde, he wente awaye sory, for he had greate possessions.
And when the yong man heard that saying, he went away sorowfull: for he had great possessions.
But when the young man hearde that saying, he went away sory: For he had great possessions.
But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.
But when the young man heard the saying, he went away sad, for he was one who had great possessions.
And the young man, having heard the word, went away sorrowful, for he had many possessions;
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
But hearing these words the young man went away sorrowing: for he had much property.
But when the young man heard the saying, he went away sad, for he was one who had great possessions.
But when the young man heard this he went away sorrowful, for he was very rich.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
21Da så Jesus på ham og fikk ham kjær, og han sa: Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du har og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, ta opp korset og følg meg.
22Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
23Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig skal det ikke være for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!
24Disiplene ble forundret over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: Barn, hvor vanskelig er det ikke for dem som setter sin lit til rikdom, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
26De ble da enda mer forundret og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
21Han svarte: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
22Da Jesus hørte det, sa han: Én ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
23Da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: Hvor vanskelig er det ikke for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
26De som hørte det, sa: Hvem kan da bli frelst?
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. Hva mangler jeg ennå?
21Jesus sa til ham: Hvis du vil være fullkommen, gå og selg det du eier og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
23Da sa Jesus til disiplene sine: Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
24Og igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
25Da disiplene hørte det, ble de helt forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?
16Og se, en kom og sa til ham: Gode mester, hva godt skal jeg gjøre for at jeg kan få evig liv?
17Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
20Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
33På samme måte: Ingen av dere kan være min disippel hvis han ikke gir avkall på alt han eier.
17Da han igjen skulle legge ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overfloden av det han eier.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle hele avlingen og alt jeg eier.
24Men ve dere som er rike! Dere har alt fått deres trøst.
33Selg det dere eier, og gi almisser! Skaff dere punger som ikke slites ut, en skatt i himmelen som ikke tar slutt, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.
1Han så opp og la merke til at de rike la gavene sine i tempelkisten.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i tempelkisten. Mange rike la i mye.
28Da tok Peter til orde og sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29Jesus sa: Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld:
29Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller søsken, eller ektefelle, eller barn for Guds rikes skyld,
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
62Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.
46Da han fant en meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.
22Da de hørte dette, undret de seg. De lot ham være og gikk sin vei.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
59Til en annen sa han: Følg meg! Men han svarte: Herre, la meg først gå og begrave min far.
18En leder spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.
1Hør nå, dere rike, gråt og jamre over de ulykkene som skal komme over dere.
12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
29For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
27Da tok Peter til orde og sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.