Johannes 21:7
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han fiskerkappen om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han fiskerkappen om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg (for han var lettkledd) og kastet seg i sjøen.
Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg - for han var naken - og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippelen som Jesus elsket til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han på seg fiskejakken (for han var naken), og kastet seg i sjøen.
Den disiplen som Jesus elsket, sa til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg klærne sine (for han var naken) og kastet seg i havet.
Da sa disippelen som Jesus elsket til Peter: "Det er Herren." Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg klærne (for han hadde ikke noe på seg) og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: "Det er Herren." Når Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kledningen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippel som Jesus elsket til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han om seg ytterkappen (for han var naken) og kastet seg i sjøen.
Den disippel som Jesus elsket, sa til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen han hadde tatt av seg, og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippel som Jesus elsket til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg sin fiskerkappe (for han var naken) og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han ytterkappen på seg, for han var lettkledd, og kastet seg i sjøen.
Derfor sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han ytterkappen på seg, for han var lettkledd, og kastet seg i sjøen.
Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget opp om seg (for han var lettkledd) og kastet seg i sjøen.
Then the disciple whom Jesus loved said to Peter, 'It is the Lord!' When Simon Peter heard that it was the Lord, he tied his outer garment around himself (for he had taken it off) and jumped into the sea.
Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: 'Det er Herren!' Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han et ytterplagg om seg, for han var naken, og hoppet i sjøen.
Da siger den Discipel, som Jesus elskede, til Peder: Det er Herren. Der Simon Peder da hørte, at det var Herren, bandt han Kjortelen om sig — thi han var nøgen — og kastede sig i Søen.
Therefore that disciple whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. Now when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt his fisher's coat unto him, (for he was naked,) and did cast himself into the sea.
Da sa den disippel som Jesus elsket til Peter: "Det er Herren." Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han på seg kappen (for han hadde ikke noe på seg) og kastet seg i sjøen.
Therefore, that disciple whom Jesus loved said to Peter, It is the Lord. When Simon Peter heard that it was the Lord, he put on his fisher's coat (for he was stripped) and jumped into the sea.
Den disippel som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Så snart Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen – for han var naken – og kastet seg i sjøen.
Den disippelen som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg ytterplagget, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen (for han var naken), og kastet seg ut i sjøen.
Den disippelen som var nær Jesus, sa til Peter: Det er Herren! Da Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen (for han var kledd lett) og kastet seg i sjøen.
Then sayde the disciple whom Iesus loved vnto Peter: It is the Lorde. When Simon Peter hearde that it was ye LORde he gyrde his mantell to him (for he was naked) and sprange into the see
The sayde ye disciple who Iesus loued, vnto Peter: It is the LORDE.Whan Simon Peter herde that is was the LORDE, he gyrde his mantell aboute him (for he was naked) and sprange in to ye see.
Therefore said the disciple whom Iesus loued, vnto Peter, It is the Lord. When Simon Peter heard that it was the Lorde, he girded his coate to him (for he was naked) and cast himselfe into the sea.
Then sayde the disciple, whom Iesus loued, vnto Peter: It is the Lord. Whe Simon Peter hearde that it was the Lorde, he gyrde his coate vnto him (for he was naked) and sprang into the sea.
Therefore that disciple whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. Now when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt [his] fisher's coat [unto him], (for he was naked,) and did cast himself into the sea.
That disciple therefore whom Jesus loved said to Peter, "It's the Lord!" So when Simon Peter heard that it was the Lord, he wrapped his coat around him (for he was naked), and threw himself into the sea.
That disciple, therefore, whom Jesus was loving saith to Peter, `The Lord it is!' Simon Peter, therefore, having heard that it is the Lord, did gird on the outer coat, (for he was naked,) and did cast himself into the sea;
That disciple therefore whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. So when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt his coat about him (for he was naked), and cast himself into the sea.
That disciple therefore whom Jesus loved saith unto Peter, It is the Lord. So when Simon Peter heard that it was the Lord, he girt his coat about him (for he was naked), and cast himself into the sea.
So the disciple who was dear to Jesus said to Peter, It is the Lord! Hearing that it was the Lord, Peter put his coat round him (because he was not clothed) and went into the sea.
That disciple therefore whom Jesus loved said to Peter, "It's the Lord!" So when Simon Peter heard that it was the Lord, he wrapped his coat around him (for he was naked), and threw himself into the sea.
Then the disciple whom Jesus loved said to Peter,“It is the Lord!” So Simon Peter, when he heard that it was the Lord, tucked in his outer garment(for he had nothing on underneath it), and plunged into the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.
8De andre disiplene kom etter i båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de dro garnet med fisken.
9Da de kom i land, så de et kullbål der, med fisk som lå på det, og brød.
10Jesus sa til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå har fått.
11Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av stor fisk, 153 i alt. Og enda det var så mange, var ikke garnet revnet.
12Jesus sa til dem: Kom og spis. Ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, og det samme gjorde han med fisken.
14Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
15Da de var ferdige med måltidet, sa Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sa til ham: Fø lammene mine.
16Han sa til ham igjen, for annen gang: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sa til ham: Vokt fårene mine.
17Han sa til ham for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham for tredje gang: Har du meg kjær? Og han sa til ham: Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær. Jesus sa til ham: Fø fårene mine.
18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene, og en annen skal binde om deg og føre deg dit du ikke vil.
19Dette sa han for å gi til kjenne med hvilken død han skulle ære Gud. Etter at han hadde sagt dette, sa han til ham: Følg meg.
20Peter vendte seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter, han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: Herre, hva da med ham?
1Etter dette viste Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen; og slik gikk det til at han viste seg.
2Sammen var Simon Peter, Thomas som kalles Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans.
3Simon Peter sa til dem: Jeg går ut og fisker. De sa til ham: Vi blir med deg. De gikk av sted og steg straks i en båt, men den natten fikk de ingenting.
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og slipp ned garnene til fangst.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg slippe ned garnet.
6Da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk, og garnet revnet.
7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.
9For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;
23En av disiplene, han som Jesus elsket, lå ved Jesu bryst.
24Simon Peter ga derfor tegn til ham og ba ham spørre hvem det var han talte om.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: Herre, hvem er det?
18Da Jesus gikk langs Galileasjøen, så han to brødre, Simon som kalles Peter, og hans bror Andreas. De kastet et garn i sjøen, for de var fiskere.
28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
6Så kom han til Simon Peter. Peter sa til ham: Herre, skal du vaske føttene mine?
16Da han gikk langs Galileasjøen, så han Simon og Andreas, broren hans, som kastet not i sjøen; de var fiskere.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter og den andre disippelen gikk da ut og kom til graven.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
18Straks forlot de garnene sine og fulgte ham.
19Da han var kommet litt lenger fram, så han Jakob, Sebedeus’ sønn, og Johannes, broren hans, som satt i båten og bøtte garnene.
21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.
22Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den ene som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått i båten sammen med disiplene, men at disiplene hadde reist av sted alene.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta opp den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
11Da de hadde fått båtene til land, forlot de alt og fulgte ham.
6Da kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så likkledene ligge der,
9Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!
2Han fikk da se to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått ut av dem og holdt på å skylle garnene.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
15Simon Peter fulgte etter Jesus, og det gjorde også en annen disippel. Denne disippelen var kjent for ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gård.
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.