Apostlenes gjerninger 16:26

Norsk KJV Aug 2025

Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 4:31 : 31 Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet; de ble alle fylt med Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
  • Apg 12:7 : 7 Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
  • Apg 12:10 : 10 Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
  • Apg 5:19 : 19 Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
  • Åp 6:12 : 12 Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
  • Åp 11:13 : 13 I samme stund kom et stort jordskjelv, og en tidel av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept, og de som var igjen, ble forferdet og ga himmelens Gud ære.
  • Sal 79:11 : 11 La fangenes sukk komme fram for deg; etter din store kraft, bevar dem som er bestemt til å dø.
  • Sal 102:20 : 20 for å høre fangenes sukk og løse dem som er bestemt til døden,
  • Sal 146:7 : 7 Han som skaper rett for de undertrykte, som gir mat til de sultne. Herren setter fanger fri.
  • Jes 42:7 : 7 for å åpne blinde øyne, føre fanger ut av fengselet, og dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.
  • Jes 61:1 : 1 Herren Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de ydmyke. Han har sendt meg for å lege dem som har et knust hjerte, for å utrope frihet for de fangne og åpning av fengsel for dem som er bundet.
  • Sak 9:11-12 : 11 Også for deg: Ved blodet i din pakt har jeg sendt dine fanger ut av gropen der det ikke er vann. 12 Vend tilbake til festningen, dere håpets fanger! Allerede i dag erklærer jeg at jeg vil gi deg dobbelt igjen.
  • Matt 28:2 : 2 Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.

    23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.

    24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.

  • 83%

    27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.

    28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!

    29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?

  • 75%

    18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

    19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 75%

    35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.

    36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.

    37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.

    38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 74%

    5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.

    6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.

    7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.

  • 23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 19Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.

  • 30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.

  • 31Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet; de ble alle fylt med Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

  • 9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.

  • 32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet deres lenker i stykker.

  • 13slik at mine lenker for Kristi skyld er blitt kjent i hele pretoriet og hos alle andre;

  • 18Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.

  • 14Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.

  • 52og gravene åpnet seg, og mange av de hellige som hadde sovnet, sto opp

  • 16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet herrene sine stor inntekt ved spådomskunst.

  • 16For han har brutt bronseporter og hogd jernbommer i stykker.

  • 3Be samtidig også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, så vi kan tale Kristi mysterium, for hvis skyld jeg også sitter i lenker.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 32De talte Herrens ord til ham og til alle som var i huset hans.

  • 26Hans røst rystet den gang jorden, men nå har han lovet: «Ennå en gang vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.»

  • 18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.

  • 4Vaktene skalv av redsel for ham og ble som døde.

  • 16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.

  • 27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

  • 66%

    13På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der det pleide å være bønn. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet der.

    14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som dyrket Gud, lyttet til oss. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det Paulus sa.

  • 2Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den.

  • 20for å høre fangenes sukk og løse dem som er bestemt til døden,

  • 16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.

  • 19Jorden er fullstendig brutt ned, jorden er helt oppløst, jorden rystes voldsomt.

  • 40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

  • 42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.