Matteus 28:4

Norsk KJV Aug 2025

Vaktene skalv av redsel for ham og ble som døde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • Job 4:14 : 14 kom frykt over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.
  • Sal 48:6 : 6 Skrekk grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
  • Dan 10:7 : 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.
  • Matt 27:65-66 : 65 Pilatus sa til dem: 'Dere har vakt; gå og gjør den så sikker dere kan.' 66 De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakt.
  • Matt 28:11 : 11 Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
  • Apg 9:3-7 : 3 Mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham. 4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden. 6 Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre. 7 Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
  • Apg 16:29 : 29 Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.

    2Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den.

    3Hans utseende var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.

  • 79%

    4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.

    5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 79%

    5Men engelen sa til kvinnene: «Vær ikke redde! For jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble korsfestet.»

    6«Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.»

    7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»

    8Da skyndte de seg bort fra graven, redde men fulle av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.

    9Og se, på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.»

    11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

    12De kom sammen med de eldste, rådførte seg og ga soldatene en stor sum penger.

    13De sa: «Dere skal si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»

    14«Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi overtale ham og sørge for at dere går fri.»

  • 78%

    3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?

    4Da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; for den var svært stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forferdet.

    6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.

    8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

  • 54Da høvedsmannen og de som holdt vakt sammen med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn.'

  • 14kom frykt over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.

  • 73%

    6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • 26Folk skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden, for himmelens krefter skal rokkes.

  • 72%

    64'Gi derfor påbud om at graven skal sikres til den tredje dagen, for at ikke disiplene hans skal komme om natten og stjele ham og si til folket: Han er stått opp fra de døde. Da vil den siste villelsen bli verre enn den første.'

    65Pilatus sa til dem: 'Dere har vakt; gå og gjør den så sikker dere kan.'

    66De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakt.

  • 9Da stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble grepet av stor frykt.

  • 71%

    22Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,

    23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

  • 5Da de så det, undret de seg; de ble skremt og skyndte seg bort.

  • 12og hun fikk se to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet og den andre ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.

  • 11Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.

  • 12Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.

  • 70%

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 70%

    51Og se, forhenget i tempelet revnet i to, ovenfra og helt ned; jorden skalv, og klippene revnet,

    52og gravene åpnet seg, og mange av de hellige som hadde sovnet, sto opp

  • 44Pilatus undret seg over at han alt var død, og han tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge.

  • 28Frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen; frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.

  • 2De fant steinen rullet bort fra graven.

  • 5Men jeg vil gjøre dere oppmerksomme på hvem dere skal frykte: Frykt ham som, etter at han har tatt livet, har makt til å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Frykt ham.

  • 50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

  • 6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.