Johannes' åpenbaring 6:14

Norsk KJV Aug 2025

Og himmelen ble rullet sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 16:20 : 20 Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
  • Jes 34:4 : 4 Alle himmelens hær skal oppløses, og himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær faller ned som løv faller av vinranken, og som en fiken som faller fra fikentreet.
  • 2 Pet 3:10 : 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et veldig drønn, elementene skal smelte i brennende hete, og jorden og gjerningene som er på den, skal bli brent opp.
  • Sal 102:26 : 26 De skal gå til grunne, men du består. Ja, alle sammen skal eldes som et klesplagg; som en drakt skifter du dem ut, og de blir skiftet.
  • Jes 2:14-17 : 14 mot alle de høye fjellene og mot alle de opphøyde åsene, 15 mot hvert høye tårn og mot hver befestede mur, 16 mot alle Tarsis-skipene og mot alle kostelige prydverk. 17 Menneskenes stolthet skal bøyes, og mennenes hovmod skal ydmykes; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
  • Åp 20:11 : 11 Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
  • Åp 21:1 : 1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var gått bort, og havet fantes ikke mer.
  • Jes 54:10 : 10 Om fjellene viker og åsene rokkes, skal min miskunn ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som viser deg barmhjertighet.
  • Jer 3:23 : 23 Sannelig, forgjeves er det å håpe på frelse fra høydene og fra de mange fjellene; sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
  • Jer 4:23-26 : 23 Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; og himmelen, den hadde ikke lys. 24 Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet. 25 Jeg så – se, det fantes ikke et menneske, og alle himmelens fugler var flyktet. 26 Jeg så – se, den fruktbare mark var blitt en ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, ved hans brennende vrede.
  • Jer 51:25 : 25 Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg vil rekke ut hånden mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et brent fjell.
  • Esek 38:20 : 20 Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
  • Nah 1:5 : 5 Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
  • Hab 3:6 : 6 Han stod og målte jorden; han så og spredte folkeslagene. De evige fjell ble sønderslått, de urgamle haugene bøyde seg; hans veier er evige.
  • Hab 3:10 : 10 Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
  • Hebr 1:11-13 : 11 De skal gå til grunne, men du består; de skal alle eldes som et klesplagg, 12 som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal bli skiftet ut; men du er den samme, og dine år tar ikke slutt.» 13 Men til hvem av englene har han noen gang sagt: «Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter»?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    18Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.

    19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og det store Babylon kom for Gud i minne, så han ga henne begeret med vinen av hans brennende vrede.

    20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.

  • 83%

    12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.

    13Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik som et fikentre kaster sine umodne fiken når det blir rystet av en sterk vind.

  • 82%

    15Og jordens konger og stormennene og de rike og hærførerne og de mektige, og hver slave og hver fri mann, skjulte seg i hulene og mellom fjellenes klipper.

    16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.

    17For hans store vredes dag er kommet, og hvem kan da bli stående?

  • 24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

  • 78%

    18Det skal skje: Den som flykter fra skrekkens lyd, skal falle i gropen, og den som kommer opp fra gropens midte, skal fanges i snaren. For vinduene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.

    19Jorden er fullstendig brutt ned, jorden er helt oppløst, jorden rystes voldsomt.

    20Jorden vakler hit og dit som en drukken, den svaier som en hytte; dens overtredelse hviler tungt på den; den faller og reiser seg ikke igjen.

  • 76%

    25og stjernene på himmelen skal falle, og himmelens krefter skal rokkes.

    26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

  • 4Alle himmelens hær skal oppløses, og himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær faller ned som løv faller av vinranken, og som en fiken som faller fra fikentreet.

  • 29Straks etter trengselen i de dagene skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn, stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

  • 10Jorden skjelver foran dem, himmelen skaker. Solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.

  • 5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.

  • 75%

    13Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal rykke ut av sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, harme og på hans brennende vredes dag.

    14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.

  • 20Da skal havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jorden, skjelve ved mitt nærvær. Fjellene skal styrte sammen, bratte skrenter skal falle, og hver mur skal falle til jorden.

  • 6Han rister jorden ut av dens plass, og dens søyler skjelver.

  • 11Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.

  • 19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og i hans tempel ble paktens ark sett, og det kom lyn, røster, tordendrønn, jordskjelv og stort hagl.

  • 4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.

  • 5Fjellene smeltet som voks for Herrens ansikt, for hele jordens Herre.

  • 26Folk skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden, for himmelens krefter skal rokkes.

  • 18Sannelig, fjellet som faller, blir til intet, og klippen flyttes fra sitt sted.

  • 74%

    26Hans røst rystet den gang jorden, men nå har han lovet: «Ennå en gang vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.»

    27Dette uttrykket, «ennå en gang», betyr at de ting som kan rystes – fordi de er skapt – blir fjernet, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.

  • 16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.

  • 73%

    4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal dele seg midt på fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal; den ene halvdelen av fjellet skal flytte seg nordover, og den andre sørover.

    5Dere skal flykte gjennom dalen mellom fjellene, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Ja, dere skal flykte, slik dere flyktet for jordskjelvet i dagene da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.

  • 7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.

  • 6Han stod og målte jorden; han så og spredte folkeslagene. De evige fjell ble sønderslått, de urgamle haugene bøyde seg; hans veier er evige.

  • 4Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam.

  • 13Folkeslagene buldrer som bruset av mange vann; men Gud truer dem, og de flykter langt bort, de jages som agner fra fjellene for vinden, og som noe som ruller foran virvelvinden.

  • 21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 15Solen og månen blir formørket, og stjernene mister sin glans.

  • 10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.

  • 19Da skal de gå inn i klippenes huler og ned i jordens grotter, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller bevet og ristet, fordi han var harm.

  • 2Derfor frykter vi ikke, om jorden skulle rokkes, og om fjellene blir kastet ut i havets dyp.

  • 6Folkeslagene bruste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.

  • 5Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.

  • 14mot alle de høye fjellene og mot alle de opphøyde åsene,

  • 14Når dere ser den ødeleggende styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå der den ikke skal stå – den som leser, må forstå det – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.

  • 10Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et veldig drønn, elementene skal smelte i brennende hete, og jorden og gjerningene som er på den, skal bli brent opp.

  • 1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var gått bort, og havet fantes ikke mer.

  • 18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.