Galaterbrevet 2:11

Norsk KJV Aug 2025

Men da Peter kom til Antiokia, stilte jeg ham til rette, ansikt til ansikt, fordi han var å klandre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
  • 1 Tim 5:20 : 20 Dem som synder, skal du refse for alles åsyn, så også de andre kan frykte.
  • Jak 3:2 : 2 Vi snubler alle på mange måter. Om noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også kan holde hele kroppen i tømme.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Elskede, da jeg var ivrig etter å skrive til dere om den frelse vi har felles, fant jeg det nødvendig å skrive for å oppfordre dere til å kjempe helhjertet for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige.
  • Apg 15:30-35 : 30 Så de tok avskjed og kom til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet. 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen. 32 Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og styrket dem. 33 Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene. 34 Likevel fant Silas det best å bli der. 35 Paulus og Barnabas ble også i Antiokia og lærte og forkynte Herrens ord, sammen med mange andre.
  • Apg 15:37-39 : 37 Barnabas ville ta med seg Johannes, som hadde tilnavnet Markus. 38 Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet. 39 Striden mellom dem ble så skarp at de skiltes. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros,
  • Apg 23:1-5 : 1 Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag. 2 Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal slås i strid med loven? 4 De som sto der, sa: Fornærmer du Guds øversteprest? 5 Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; ja, selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26 På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre. 27 I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 I tillegg til alt annet, det som daglig strømmer på meg: omsorgen for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
  • Gal 2:5 : 5 For dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at evangeliets sannhet skulle bli stående hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
  • Gal 2:9 : 9 og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem? 22 Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
  • 4 Mos 20:12 : 12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.
  • Jer 1:17 : 17 Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke skremt av dem, ellers gjør jeg deg til skamme for øynene på dem.
  • Jona 1:3 : 3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
  • Jona 4:3-4 : 3 Så, Herre, ber jeg deg nå: Ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve. 4 Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?
  • Jona 4:9 : 9 Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være sint på grunn av rikinusbusken? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, så sint at jeg kunne dø.
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus svarte ham: Salig er du, Simon, sønn av Jona, for dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som er av Gud, men for det som er av mennesker.
  • Apg 11:19 : 19 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppstod i forbindelse med Stefanus, reiste nå så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet bare for jøder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen.

    13Og de andre jødene hyklet også sammen med ham, så til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.

    14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

  • 79%

    2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham

    3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.

    4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt:

  • 73%

    16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;

    17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

    18Først etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19Noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.

    7Tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,

    8for han som virket med kraft i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, han virket også med kraft i meg blant hedningene,

    9og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

    10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.

  • 5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.

  • 17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?

  • 14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:

  • 69%

    21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;

    22Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;

  • 68%

    32Han talte åpent om dette. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

    33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er av Gud, bare for det som er av mennesker.

  • 68%

    25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.

    26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»

    27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.

    3Men heller ikke Titus, som var med meg, han som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.

    4Det var på grunn av falske brødre som var ført inn ubemerket; de hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å føre oss inn i trelldom.

  • 22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

  • 2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.

  • 15I de dagene sto Peter fram midt blant disiplene og sa — det var omkring hundre og tjue samlet —:

  • 12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.

  • 2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.

  • 67%

    6Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken.

    7Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.

  • 13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!

  • 29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.

  • 29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.

  • 15Vær også på vakt mot ham, for han satte seg sterkt imot våre ord.

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.

  • 11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.

  • 18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.

  • 2Da det oppstod en ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.

  • 58Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

  • 6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort oss gjeldende og vært til byrde.

  • 55Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.

  • 8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,