Galaterbrevet 2:1
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.
Deretter, fjorten år etter, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
Så fjorten år senere dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok Titus med meg.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok med meg Titus.
For fjorten år siden dro jeg igjen til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og tok også med Titus.
Etter fjorten år dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også med Titus.
Then, after fourteen years, I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus along with me.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp til Jerusalem igjen sammen med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Siden, efter fjorten Aar, drog jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tog ogsaa Titus med.
Then fourteen years after I went up ain to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Then, fourteen years later, I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
Etter en periode på fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok Titus med meg.
Then.xiiii. yeares after that I wet vp agayne to Ierusalem with Barnabas and toke with me Titus also.
Then after fourtene yeares, I wente vp agayne to Ierusale with Barnabas, and toke Titus with me also.
Then fourteene yeeres after, I went vp againe to Hierusalem with Barnabas, & tooke with me Titus also.
Then fourteene yeres after, I went vp agayne to Hierusalem with Barnabas, and toke Titus with me.
¶ Then fourteen years after I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with [me] also.
Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then, after fourteen years again I went up to Jerusalem with Barnabas, having taken with me also Titus;
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus with me.
Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Confirmation from the Jerusalem Apostles Then after fourteen years I went up to Jerusalem again with Barnabas, taking Titus along too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
3Men heller ikke Titus, som var med meg, han som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4Det var på grunn av falske brødre som var ført inn ubemerket; de hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å føre oss inn i trelldom.
16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;
17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18Først etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
17Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18Jeg ba Titus komme, og med ham sendte jeg en bror. Utnyttet Titus dere? Gikk ikke vi i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles påhør: Når du, som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;
22Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
1Det gagner meg ikke å rose meg. Likevel vil jeg komme inn på Herrens syner og åpenbaringer.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus som for over fjorten år siden — om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.
15Etter disse dagene pakket vi sakene våre og dro opp til Jerusalem.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, åpnet Herren en dør for meg.
13Likevel fant jeg ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant min bror Titus. Derfor tok jeg avskjed med dem og dro derfra til Makedonia.
7Tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik som evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
8for han som virket med kraft i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, han virket også med kraft i meg blant hedningene,
9og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
2Da det oppstod en ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.
17Etter mange år kom jeg for å bringe almisse til mitt folk og offergaver.
15I denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea.
4Han ble fulgt til Asia av Sopater fra Berøa, og av thessalonikerne Aristarkus og Sekundus, og Gajus fra Derbe og Timoteus, og av folk fra Asia: Tykikos og Trofimus.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
13Derfor ble vi trøstet ved deres trøst; og enda mer gledet vi oss over gleden til Titus, fordi hans ånd ble styrket av dere alle.
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
17For han tok imot oppfordringen; ja, mer enn det – han var så ivrig at han av egen vilje reiste til dere.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
2og alle brødrene som er sammen med meg – til menighetene i Galatia:
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.
28Han var sammen med dem og gikk ut og inn i Jerusalem.
2Han hadde godt vitnesbyrd fra brødrene i Lystra og Ikonium.
3Paulus ønsket at han skulle bli med ham. Han tok ham derfor og omskar ham på grunn av jødene i de traktene, for alle visste at faren hans var greker.
12For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen.
2Da han hadde reist gjennom de traktene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,
18Da de var kommet til ham, sa han til dem: Dere vet hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til Asia, hele tiden har vært sammen med dere,
22Da han var kommet i land i Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og så dro han ned til Antiokia.
22Sammen med dem har vi sendt vår bror, som vi mange ganger har prøvd og funnet flittig i mange ting – og nå enda mer, på grunn av den store tilliten jeg har til dere.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
26Derfra seilte de til Antiokia, hvor de tidligere var blitt overgitt til Guds nåde for det arbeidet som de nå hadde fullført.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
1Men jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke på ny skulle komme til dere i sorg.