2 Korinterbrev 12:1

Norsk KJV Aug 2025

Det gagner meg ikke å rose meg. Likevel vil jeg komme inn på Herrens syner og åpenbaringer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Gal 1:12 : 12 For jeg har verken fått det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
  • Gal 2:2 : 2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
  • 2 Kor 12:7 : 7 Og for at jeg ikke skulle opphøye meg på grunn av de overmåte store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
  • Ef 3:3 : 3 hvordan han ved en åpenbaring gjorde kjent for meg mysteriet (slik jeg før har skrevet i korte ordelag),
  • 1 Joh 5:20 : 20 Og vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, så vi kjenner ham som er den sanne. Og vi er i den sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: Hør nå mine ord! Er det en profet blant dere, vil jeg, Herren, gi meg til kjenne for ham i et syn og tale med ham i en drøm.
  • Esek 1:1-9 : 1 Nå skjedde det i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så syner fra Gud. 2 Det var den femte dagen i måneden, det femte året av kong Jojakins fangenskap. 3 Da kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar; og der var Herrens hånd over ham. 4 Jeg så, og se: en stormvind kom fra nord, en stor sky med en ild som foldet seg i seg selv; det var en glans rundt den, og midt i ilden var det som gløden av skinnende metall. 5 Og ut fra midten kom noe som lignet fire livsvesener. Slik var deres utseende: De hadde skikkelse som et menneske. 6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger. 7 Føttene deres var rette; fotsålene var som på en kalv, og de glitret som glansen av polert bronse. 8 Under vingene, på alle fire sider, hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger. 9 Vingene deres rørte ved hverandre; de vendte seg ikke når de gikk; hver av dem gikk rett fram. 10 Når det gjaldt ansiktene deres, hadde de alle fire et menneskeansikt, og på høyre side hadde de alle et løveansikt; på venstre side hadde de alle et okseansikt; alle fire hadde også et ørneansikt. 11 Slik var ansiktene deres. Vingene var løftet oppover; to av hver rørte ved hverandre, og to dekket kroppen. 12 Hver av dem gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk. 13 Når det gjaldt livsvesenenes utseende, var de som brennende kull, som fakler; ilden fór fram og tilbake mellom livsvesenene; ilden strålte, og fra ilden gikk det ut lyn. 14 Og livsvesenene fór fram og tilbake som et lynblink. 15 Mens jeg så på livsvesenene, se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene. 16 Hjulenes utseende og konstruksjon var som skinnet av krysolitt; alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som et hjul inni et hjul. 17 Når de gikk, kunne de gå mot alle fire sider; de vendte seg ikke når de gikk. 18 Felgene var høye og fryktinngytende, og felgene var fulle av øyne rundt om på alle fire. 19 Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg også. 20 Dit ånden ville gå, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. 21 Når de gikk, gikk disse; når de sto, sto disse; og når de løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. 22 Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres. 23 Under hvelvingen var vingene deres rette, vendt mot hverandre; hver av dem hadde to som dekket på den ene siden, og to som dekket på den andre siden av kroppen. 24 Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, som lyden av tale, som larmen av en hær; når de sto stille, senket de vingene. 25 Da kom det en røst fra hvelvingen over hodene deres, når de sto stille og hadde senket vingene. 26 Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske. 27 Og jeg så noe som glødet som skinnende metall, som utseendet av ild rundt omkring inni den, fra det som så ut som hoftene og oppover; og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som om det var ild, og det var en glans rundt det. 28 Som utseendet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt det. Dette var utseendet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på ansiktet, og jeg hørte røsten av en som talte.
  • Esek 11:24 : 24 Deretter løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett, fra meg.
  • Dan 10:5-9 : 5 Da løftet jeg øynene og så: En mann kledd i lin, med hoftene omspent med fint gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som beryll, ansiktet lyste som lynet, øynene var som ildfakler, og armer og føtter var som skinnende bronse. Lyden av ordene hans var som lyden av en stor folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen. 9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.
  • Joel 2:28-29 : 28 Deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle skal drømme drømmer, deres unge skal se syner. 29 Også over tjenere og tjenestekvinner vil jeg i de dager utgyte min Ånd.
  • Joh 16:7 : 7 Likevel sier jeg dere sannheten: Det er til beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere; men går jeg, skal jeg sende ham til dere.
  • Joh 18:14 : 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til gagn at ett menneske døde for folket.
  • Apg 9:10-17 : 10 I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre. 11 Herren sa: Stå opp og gå til Den rette gaten, og spør i huset til Judas etter en som kalles Saulus fra Tarsus. For se, han ber, 12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen. 13 Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn. 15 Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn. 16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. 17 Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Bror Saulus, Herren – Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom – har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige Ånd.
  • Apg 18:9 : 9 Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
  • Apg 22:17-21 : 17 Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse, 18 og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg. 19 Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge. 20 Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel. 21 Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
  • Apg 26:13-19 : 13 Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg. 14 Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden. 15 Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 16 Men reis deg og stå på føttene! For jeg har vist meg for deg av denne grunn: å sette deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg. 17 Jeg vil fri deg fra ditt folk og fra hedningene; til dem sender jeg deg nå. 18 For å åpne deres øyne og vende dem fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få tilgivelse for syndene og arv blant dem som er helliget ved troen på meg. 19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
  • 1 Kor 6:12 : 12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
  • 1 Kor 10:23 : 23 Alt er tillatt, men ikke alt gagner. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
  • 2 Kor 8:10 : 10 I dette gir jeg et råd; det er til gagn for dere – dere som for et år siden var de første, ikke bare til å gjøre, men også til å ville det.
  • 2 Kor 11:16-30 : 16 Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt. 17 Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg. 18 Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg. 19 For dere tåler jo gjerne dårer, siden dere selv er så vise. 20 For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet. 21 Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26 På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre. 27 I slit og strev, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 I tillegg til alt annet, det som daglig strømmer på meg: omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg? 30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 12:2-11
    10 vers
    84%

    2Jeg kjenner et menneske i Kristus som for over fjorten år siden — om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det — ble rykket opp til den tredje himmel.

    3Og jeg kjenner dette mennesket — om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det —

    4at han ble rykket opp til paradiset og hørte ord som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.

    5Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.

    6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.

    7Og for at jeg ikke skulle opphøye meg på grunn av de overmåte store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg.

    8For dette bad jeg Herren tre ganger om at det måtte forlate meg.

    9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.

    10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.

  • 2 Kor 11:30
    79%

    30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.

  • 1 Kor 9:15-16
    2 vers
    75%

    15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.

    16For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg. Det ligger en nødvendighet på meg; ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!

  • Rom 15:17-18
    2 vers
    75%

    17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.

    18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,

  • 2 Kor 11:16-18
    3 vers
    75%

    16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.

    17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.

    18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.

  • 2 Kor 11:5
    75%

    5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.

  • 2 Kor 10:16-17
    2 vers
    73%

    16for å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss av det som ligger innenfor en annens arbeidsområde, det som ligger ferdig for oss.

    17Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.

  • Gal 1:11-12
    2 vers
    73%

    11Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opphav.

    12For jeg har verken fått det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

  • Gal 1:16-17
    2 vers
    73%

    16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;

    17jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; jeg dro til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

  • 2 Kor 5:12
    73%

    12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.

  • 2 Kor 11:10
    73%

    10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.

  • Gal 6:14
    72%

    14Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.

  • Gal 2:2
    72%

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.

  • 2 Kor 10:8
    72%

    8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.

  • 2 Kor 9:1
    71%

    1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig overflødig at jeg skriver til dere.

  • 2 Kor 12:13
    71%

    13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!

  • 1 Kor 1:31
    71%

    31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, skal rose seg i Herren.

  • 1 Kor 2:1
    71%

    1Jeg, brødre, da jeg kom til dere, kom jeg ikke med glimrende tale eller visdom, da jeg forkynte for dere Guds vitnesbyrd.

  • 2 Kor 11:12
    70%

    12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.

  • 2 Kor 1:23
    70%

    23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.

  • Apg 22:11
    70%

    11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.

  • Apg 22:17
    70%

    17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,

  • 1 Kor 15:9
    70%

    9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • Ef 3:13
    70%

    13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.

  • 2 Kor 2:1
    70%

    1Men jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke på ny skulle komme til dere i sorg.

  • 1 Kor 4:3-4
    2 vers
    70%

    3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.

    4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.

  • 1 Kor 6:12
    70%

    12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.

  • 1 Kor 9:2
    69%

    2Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.

  • 1 Kor 4:6
    69%

    6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.

  • 1 Kor 4:18
    69%

    18Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke ville komme til dere.

  • Rom 9:1
    69%

    1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke – min samvittighet vitner også med meg i Den Hellige Ånd –

  • 1 Kor 1:29
    69%

    29for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.

  • 2 Kor 10:2
    69%

    2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.