2 Korinterbrev 10:2
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
Men jeg ber dere om at jeg ikke, når jeg er til stede, skal behøve å vise den frimodighet som jeg regner med å vise mot noen som tenker om oss at vi vandrer etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være modig når jeg er til stede, med den tilliten jeg tenker å bruke mot noen, som mener om oss at vi vandrer i kjødet.
Jeg ber om at når jeg ikke er til stede, skal dere ikke la deres mot og tillit i troen føre til at jeg må tale strengt til dem som tenker at vi handler ut fra vår menneskelige natur.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være frimodig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har mot noen, som mener at vi vandrer etter kjødet.
Jeg ber om at jeg ikke må bruke den myndigheten med den selvtillit jeg planlegger å være dristig med, mot noen som mener vi handler etter kjødet.
og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.
Jeg ber dere om at når jeg er til stede, å slippe å være modig med den frimodighet jeg agter å bruke mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
Jeg ber om at jeg ikke må vise mot i tilliten når jeg er til stede, slik jeg tenker å være modig mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
I beg you that when I am present, I will not have to be bold with the confidence I consider using against some, who think we live according to the flesh.
Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
men jeg beder, at jeg ikke nærværende maa komme til at bruge Myndighed med den Tillid, med hvilken jeg agter at være dristig mod Nogle, som ansee os for at omgaaes efter Kjødet.
But I beseech you, that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Jeg ber om at jeg ikke må vise frimodighet når jeg er til stede, den frimodighet som jeg tenker bruke mot noen som mener vi lever etter kjødet.
But I plead with you, that I may not be bold when I am present with that confidence by which I think to be bold against some who think of us as if we walked according to the flesh.
Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.
og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
Ja, jeg ber dere, slik at jeg ikke trenger å bruke min autoritet når jeg er med dere, mot noen som mener vi lever etter kjødet.
I besech you that I nede not to be bolde when I am present (with that same confidece wher with I am supposed to be bolde) agaynst some which repute vs as though we walked carnally.
I beseke you that I nede not be bolde whan I am present, & to vse yt boldnesse wherwith I am supposed to be bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked after ye flesh:
And this I require you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same confidence, wherewith I thinke to bee bolde against some, which esteeme vs as though wee walked according to the flesh.
I beseche you, that I neede not to be bolde when I am present, with that same boldnesse, wherwith I am supposed to haue ben bolde, agaynst some, which repute vs as though we walked accordyng to the fleshe.
But I beseech [you], that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
and I beseech `you', that, being present, I may not have courage, with the confidence with which I reckon to be bold against certain reckoning us as walking according to the flesh;
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
yea, I beseech you, that I may not when present show courage with the confidence wherewith I count to be bold against some, who count of us as if we walked according to the flesh.
Yes, I make my request to you, so that when I am with you I may not have to make use of the authority which may be needed against some to whom we seem to be walking after the flesh.
Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.
now I ask that when I am present I may not have to be bold with the confidence that(I expect) I will dare to use against some who consider us to be behaving according to human standards.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
3For selv om vi vandrer i kjødet, strider vi ikke etter kjødet.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen mener om seg selv at han tilhører Kristus, så la ham også forstå dette om seg selv: Likesom han tilhører Kristus, så tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
10For de sier: Brevene hans er tunge og kraftfulle, men hans personlige fremtreden er svak, og talen hans foraktelig.
11La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
12Vi våger ikke å regne oss blant dem eller sammenligne oss med noen som roser seg selv. De som måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
9ber jeg deg heller for kjærlighetens skyld – jeg, Paulus, en gammel mann og nå også en fange for Kristus Jesus.
3For vi er omskjærelsen, vi som tilber ved Guds Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
11Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
13Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndigheten Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
30Jeg ber dere nå, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi skyld og ved Åndens kjærlighet, at dere kjemper sammen med meg i bønn til Gud for meg,
14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.
6Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer ved tro, ikke ved syn.
8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
10og ber om at jeg endelig, om det er Guds vilje, må få en god reise og komme til dere.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
12i ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
1Jeg, Herrens fange, formaner dere derfor til å leve et liv som er verdig det kallet dere har fått.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg likevel hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser deres gode orden og fastheten i troen på Kristus.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt vi gjør, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
19Jeg ber dere især om å gjøre dette, så jeg kan komme tilbake til dere så snart som mulig.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte kjærligheten deres til ham.
15Vi roser oss ikke ut over mål, det vil si av andres arbeid; men vi har det håp at når deres tro vokser, skal vi hos dere få større rom etter vår målestokk i rikelig monn,
17Dette sier jeg da, og vitner i Herren: Dere skal ikke lenger vandre slik som de andre hedningene vandrer, i sitt tomme sinn,
1For jeg vil at dere skal vite hvilken stor kamp jeg har for dere, og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
16Derfor ber jeg dere: Bli mine etterfølgere.
1Jeg skulle ønske dere ville bære over med meg litt i min dårskap — ja, bær over med meg.
15I denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, for at dere skulle få en ny velsignelse,