2 Korinterbrev 10:1
Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
Jeg, Paulus, formaner dere selv ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk blant dere ansikt til ansikt, men frimodig mot dere når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, som i nærvær er ydmyk blant dere, men i fravær er modig mot dere.
Jeg, Paulus, ber dere om dette gjennom Kristi milde og vennlige væremåte; han som er ydmyk når jeg er fraværende, men frimodig når jeg er til stede.
Nå ber jeg, Paulus, dere om dette ved Kristi ydmykhet og godhet, som er beskjedne når jeg er til stede, men med frimodighet når jeg er fraværende.
Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som nok er ydmyk når jeg er hos dere, men bruker myndighet når jeg er borte.
Men jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som i deres nærvær er sagtmodig blant dere, men er frimodig mot dere når jeg er fraværende;
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som anses som beskjeden når jeg er blant dere, men modig når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som er ydmyk blant dere når jeg er tilstede, men frimodig når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmyke og milde vesen; jeg er selv lav blant dere når jeg er til stede, men når jeg er fraværende, er jeg dristig mot dere:
Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.
Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som i deres nærvær er ydmyk, men når han er borte, er frimodig overfor dere.
Now I, Paul, appeal to you by the meekness and gentleness of Christ—who is humble when present among you but bold when absent.
Jeg selv, Paulus, oppfordrer dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men bruker frimodighet når jeg er borte.
Men jeg Paulus selv formaner eder ved Christi Sagtmodighed og Mildhed, jeg, som vel er ydmyg, naar jeg er hos eder, men fraværende bruger Myndighed mod eder;
Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am base among you, but being absent am bold toward you:
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, han som er beskjeden blant dere når jeg er til stede, men frimodig når jeg er borte.
Now I, Paul, myself plead with you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am lowly among you, but being absent am bold toward you:
Nå oppfordrer jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmykhet og mildhet; jeg som er beskjedent blant dere når jeg er til stede, men som er modig overfor dere når jeg er borte.
Og jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er ydmyk, men i fravær er modig mot dere,
Nå formaner jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som i deres nærvær er ydmyk blant dere, men når jeg er fraværende, er jeg modig mot dere.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi milde og beskjedne oppførsel, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men taler uten frykt når jeg er borte fra dere:
I Paule my silfe beseche you by the mekenes and softnes of Christ which when I am present amoge you am of no reputacio but am bolde towarde you beinge absent.
I Paul my selfe beseke you by the mekenesse and softnesse off Christ, which when I am present amonge you, am of small reputacion, but am bolde towarde you beynge absent.
Nowe I Paul my selfe beseech you by the meekenes, and gentlenes of Christ, which when I am present among you am base, but am bolde toward you being absent:
I Paul my selfe beseche you by the mekenesse & gentlenesse of Christ, whiche when I am present among you, am lowlye: but am bolde towarde you beyng absent.
¶ Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence [am] base among you, but being absent am bold toward you:
Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ; I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you.
And I, Paul, myself, do call upon you -- through the meekness and gentleness of the Christ -- who in presence, indeed `am' humble among you, and being absent, have courage toward you,
Now I Paul myself entreat you by the meekness and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you:
Now I Paul myself entreat you by the meekness and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you:
Now I, Paul, myself make request to you by the quiet and gentle behaviour of Christ, I who am poor in spirit when with you, but who say what is in my mind to you without fear when I am away from you:
Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ; I who in your presence am lowly among you, but being absent am bold toward you.
Paul’s Authority from the Lord Now I, Paul, appeal to you personally by the meekness and gentleness of Christ(I who am meek when present among you, but am full of courage toward you when away!)–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
9ber jeg deg heller for kjærlighetens skyld – jeg, Paulus, en gammel mann og nå også en fange for Kristus Jesus.
10Jeg ber deg for min sønn Onesimos, som jeg har født til tro mens jeg sitter i lenker,
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
10For de sier: Brevene hans er tunge og kraftfulle, men hans personlige fremtreden er svak, og talen hans foraktelig.
11La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
13Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
30Jeg ber dere nå, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi skyld og ved Åndens kjærlighet, at dere kjemper sammen med meg i bønn til Gud for meg,
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndigheten Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
21Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris, eller med kjærlighet og i en ånd av mildhet?
10og ber om at jeg endelig, om det er Guds vilje, må få en god reise og komme til dere.
1Derfor er jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for deres skyld, dere hedninger,
1Jeg, Herrens fange, formaner dere derfor til å leve et liv som er verdig det kallet dere har fått.
2Med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, idet dere bærer over med hverandre i kjærlighet;
16Derfor ber jeg dere: Bli mine etterfølgere.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
10Søker jeg nå menneskers gunst eller Guds? Eller prøver jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, var jeg ikke Kristi tjener.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
1Jeg skulle ønske dere ville bære over med meg litt i min dårskap — ja, bær over med meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
1Følg mitt eksempel, slik jeg også følger Kristus.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg likevel hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser deres gode orden og fastheten i troen på Kristus.
7I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
10Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må si det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere er fullt og helt samstemte i samme sinn og samme vurdering.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
8For Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
27Bare lev et liv som er Kristi evangelium verdig, så jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er borte, kan få høre om dere at dere står fast i én ånd og med ett sinn kjemper sammen for evangeliets tro;
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
15Likevel har jeg til dels skrevet temmelig frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.
17men de andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
20jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne skifte tone, for jeg er i villrede med dere.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt vi gjør, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
10Men du har nøye fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet og min utholdenhet,
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
22Jeg ber dere, søsken, ta imot ordet til formaning; for jeg har skrevet til dere med få ord.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte kjærligheten deres til ham.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.