2 Korinterbrev 11:21
Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
Til min skam sier jeg at vi var for svake til det! Men der noen er frimodig – jeg taler i dårskap – er jeg også frimodig.
Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.
Til min skam sier jeg dette, som om vi har vært svake. Men i det som noen våger, (uten at jeg mener det alvorlig,) det våger også jeg.
Jeg snakker i forbindelse med skam, som om vi har vært svake. Men hvor som helst noen er modig (jeg snakker tåpelig), er jeg også modig.
Til skam sier jeg dette, at vi sto svakt der; men det som noen er dristig av — jeg taler i tåpelighet — det er jeg også dristig av.
Jeg taler etter vanære, som om vi hadde vært svake. Men hvor andre er dristige (jeg taler i dårskap), der er jeg også dristig.
Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.
Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Det sier jeg til min skam, som om vi var svake. Men det enhver våger å gjøre (jeg sier det i dårskap), det våger jeg også.
To my shame, I must admit that we were too weak for that! Yet whatever anyone else dares to boast about—I am speaking like a fool—I also dare to boast.
Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
Til Skam siger jeg dette, at vi (deri) vare svage; men det hvoraf Nogen er dristig, — jeg taler i Daarlighed — er og jeg dristig af.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Jeg taler om tilkortkommenhet, som om vi har vært svake. Men der andre våger, (jeg taler dåraktig,) våger jeg også.
I speak concerning reproach, as though we were weak. But in whatever anyone is bold—I speak foolishly—I am bold also.
Som en form for nedsettelse sier jeg at vi har vært svake. Men hva noen enn måtte være djerv i (jeg taler i tåpelighet), så er jeg også djerv.
For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det.
Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
Jeg sier dette for å skamme oss, som om vi hadde vært svake. Men hvis noen opphøyer seg (jeg snakker som en tåpelig person), vil jeg gjøre det samme.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet {G1722} whereinsoever {G302} any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I speake as concernynge rebuke as though we had bene weake. How be it wherin soever eny man dare be bolde (I speake folisshly) I dare be bolde als
I speake concernynge rebuke, as though we were weake.Wherin so euer now eny man darre be bolde (I speake folishly) therin darre I be bolde also.
I speake as concerning the reproche: as though that we had bene weake: but wherein any ma is bold (I speake foolishly) I am bold also.
I speake concernyng reproche, as though we had ben weake: Howbeit, wherin soeuer any man is bolde, (I speake foolishly) I am bolde also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
in reference to dishonour I speak, how that we were weak, and in whatever any one is bold -- in foolishness I say `it' -- I also am bold.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I say this by way of shaming ourselves, as if we had been feeble. But if anyone puts himself forward (I am talking like a foolish person), I will do the same.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
(To my disgrace I must say that we were too weak for that!) But whatever anyone else dares to boast about(I am speaking foolishly), I also dare to boast about the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
23Er de Kristi tjenere? — jeg taler som en dåre — jeg er det enda mer: i arbeid mer enn dem, i slag ut over mål, oftere i fengsel, ofte i dødsfare.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
19For dere tåler jo gjerne dårer, siden dere selv er så vise.
20For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
11Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
1Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen mener om seg selv at han tilhører Kristus, så la ham også forstå dette om seg selv: Likesom han tilhører Kristus, så tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
10For de sier: Brevene hans er tunge og kraftfulle, men hans personlige fremtreden er svak, og talen hans foraktelig.
11La en slik person vite dette: Slik vi er i ord i brevene når vi er borte, slik vil vi også være i handling når vi er til stede.
12Vi våger ikke å regne oss blant dem eller sammenligne oss med noen som roser seg selv. De som måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise.
5Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
1Jeg skulle ønske dere ville bære over med meg litt i min dårskap — ja, bær over med meg.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.
20for hvis skyld jeg er et sendebud i lenker, for at jeg i den kan tale frimodig slik jeg bør.
11Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
20i samsvar med min inderlige forventning og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, med all frimodighet skal bli opphøyd i mitt legeme, enten ved liv eller ved død.
22For de svake ble jeg som svak, for å vinne de svake. Jeg er blitt alt for alle, for i det minste å frelse noen.
15Jeg taler til forstandige; døm selv det jeg sier.
15Likevel har jeg til dels skrevet temmelig frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
13Til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
12Vi anbefaler ikke oss selv overfor dere igjen, men gir dere anledning til å rose dere på våre vegne, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for deres skyld.
25For Guds dårskap er visere enn mennesker, og Guds svakhet er sterkere enn mennesker.