Filipperbrevet 3:4
Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
Selv om også jeg har grunn til å sette min lit til det ytre. Hvis noen mener de har grunn til å sette sin lit til det ytre, har jeg det enda mer:
Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
enda jeg også kunne sette min lit til kjødet. Om noen annen mener han kan stole på kjødet, kan jeg det enda mer:
Selv om jeg også kunne hatt tillit til kjødet. Hvis noen andre tror de kan stole på kjødet, så kan jeg mer.
Selv om jeg har grunn til å stole på kjødet, om noen tror de kan stole på det, har jeg enda mer grunn:
Selv om jeg også kan ha tillit til det som er i kjødet. Hvis noen mener at de kan stole på seg selv, så har jeg enda mer å si:
selv om jeg også har noe å kunne sette min lit til i det kjødelige. Hvis noen andre mener de kan sette sin lit til kjødet, så kan jeg det enda mer.
Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mann mener at han har noe å stole på i kjødet, jeg mer:
Likevel har også jeg grunn til å ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mener at han kan stole på kjøttet, så har jeg enda mer grunn:
Som om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen annen mener at han kan stole på det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
Om jeg kunne stole på kjødet, hadde jeg det, men om noen andre mener at han har noe å stole på der, så er jeg enda mer.
Jeg har imidlertid grunn til å sette min lit til kjødet. Hvis noen annen mener han har grunn til å stole på kjødet, jeg enda mer:
Jeg har imidlertid grunn til å sette min lit til kjødet. Hvis noen annen mener han har grunn til å stole på kjødet, jeg enda mer:
Selv om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen tror de har grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer:
Though I myself have reason for confidence in the flesh. If anyone else thinks they have grounds for confidence in the flesh, I have more:
Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen mener å kunne stole på kjødet, kan jeg det enda mer:
endskjønt ogsaa jeg haver det, jeg kunde forlade mig paa, endog i Kjødet. Dersom en Anden synes, han kan forlade sig paa Kjød, jeg meget mere.
Though I might also have confidence in the flesh. If any other man thinketh that he hath whereof he might trust in the flesh, I more:
Selv om også jeg kunne ha tillit til menneskelige evner. Hvis noen mener at han kan stole på slike evner, har jeg enda mer grunn til det:
Though I might also have confidence in the flesh. If any other man thinks that he has reason to trust in the flesh, I more:
selv om jeg kunne satt min lit til det kjødelige. Om noen annen mener at han kan sette sin lit til det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen mener å ha grunn til tillit til kjødet, så er det enda mer jeg;
Selv om jeg kunne sette min lit til det kjødelige: Hvis noen annen mener å ha grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer.
Selv om jeg kunne hatt tillit til kjødet: Hvis noen annen mener å ha grunn til tillit til kjødet, har jeg enda mer:
though I have wherof I myght reioyce in the flesshe. Yf eny other man thynketh that he hath wherof he myght trust in the flesshe: moche moare I:
though I haue wherof I mighte reioyce in ye flesh. Yf eny other ma thynke that he hath wherof he mighte reioyce in the flesh, moch more I,
Though I might also haue confidence in the flesh. If any other man thinketh that he hath whereof he might trust in the flesh, much more I,
Though I might also haue confidence in the fleshe. If any other man thinketh that he hath wherof he myght trust in the fleshe, more I:
¶ Though I might also have confidence in the flesh. If any other man thinketh that he hath whereof he might trust in the flesh, I more:
though I myself might have confidence even in the flesh. If any other man thinks that he has confidence in the flesh, I yet more:
though I also have `cause of' trust in flesh. If any other one doth think to have trust in flesh, I more;
though I myself might have confidence even in the flesh: if any other man thinketh to have confidence in the flesh, I yet more:
though I myself might have confidence even in the flesh: if any other man thinketh to have confidence in the flesh, I yet more:
Even though I myself might have faith in the flesh: if any other man has reason to have faith in the flesh, I have more:
though I myself might have confidence even in the flesh. If any other man thinks that he has confidence in the flesh, I yet more:
– though mine too are significant. If someone thinks he has good reasons to put confidence in human credentials, I have more:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For vi er omskjærelsen, vi som tilber ved Guds Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.
5omskåret den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebrere; etter loven: fariseer;
6i iver: en som forfulgte menigheten; etter den rettferdigheten som er i loven: uklanderlig.
7Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld regnet som tap.
8Ja, sannelig, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er langt mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som søppel, for at jeg kan vinne Kristus
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av tro.
10for å kjenne ham og kraften i hans oppstandelse og fellesskapet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik hans død,
11om jeg på noe vis også kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde.
12Ikke som om jeg allerede har nådd det, eller allerede er fullkommen; men jeg jager fremover for om mulig å gripe det, fordi jeg også selv er grepet av Kristus Jesus.
13Søsken, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som ligger foran,
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
3For selv om vi vandrer i kjødet, strider vi ikke etter kjødet.
4Og en slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
17Derfor har jeg noe å rose meg av i Kristus Jesus når det gjelder det som hører Gud til.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen mener om seg selv at han tilhører Kristus, så la ham også forstå dette om seg selv: Likesom han tilhører Kristus, så tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
16Derfor gleder jeg meg over at jeg kan stole på dere i alt.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
5Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg, for jeg vet at du vil gjøre mer enn jeg sier.
12Alle som vil ta seg godt ut i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For de som er omskåret, holder selv ikke loven; de vil bare at dere skal bli omskåret, så de kan rose seg av at dere er omskåret.
14Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
12i ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
25Og i tillit til dette vet jeg at jeg skal bli og fortsatt være sammen med dere alle, til deres fremgang og glede i troen,
14jeg gjorde større fremskritt i jødenes religion enn mange jevnaldrende i mitt eget folk, og var langt mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
11Og jeg, brødre: Hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da fremdeles forfulgt? Da ville korsets anstøt være borte.
13Alt makter jeg gjennom Kristus som styrker meg.
3For den som mener seg å være noe, når han ingenting er, bedrar seg selv.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
6Disse tingene, brødre, har jeg i billedlig tale overført på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, så ingen av dere blir oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
15I denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, for at dere skulle få en ny velsignelse,
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
16vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke ved lovgjerninger; for ved lovgjerninger blir intet menneske rettferdiggjort.
3For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet, skilt fra Kristus, for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
15Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
29for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.