For øvrig, mine søsken, gled dere i Herren. Å skrive det samme til dere er ikke tungvint for meg, men det er trygt for dere.

Vokt dere for hundene, vokt dere for de onde arbeiderne, vokt dere for den falske omskjærelsen.

For det er vi som er den omskjærelsen, vi som tjener Gud ved hans Ånd, som roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.

Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:

omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebreere; etter loven: fariseer;

I iver: en som forfulgte menigheten; i rettferdighet etter loven: ulastelig.

Men det som var en vinning for meg, har jeg regnet som tap for Kristi skyld.

Ja, mer enn det: Jeg regner alt som tap på grunn av den overragende verdien av å kjenne Kristus Jesus, min Herre. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som skrap, for at jeg kan vinne Kristus,

og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus — rettferdigheten fra Gud, grunnlagt på tro,

for å kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og få del i hans lidelser, idet jeg blir lik hans død,

om jeg på en eller annen måte også kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde.

Ikke at jeg allerede har grepet det, eller allerede er blitt fullkommen; men jeg jager frem for om jeg også kan gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Søsken, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som ligger foran,

og jager mot målet, mot seiersprisen for Guds himmelske kall i Kristus Jesus.

La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og tenker dere annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.

Bare la oss leve etter den samme målestokken som vi har nådd, og ha det samme sinnelaget.

Bli mine etterfølgere, søsken, og legg merke til dem som lever slik som dere har oss til forbilde.

For mange lever slik — om dem har jeg ofte sagt dere, og nå sier jeg det også gråtende — de er fiender av Kristi kors;

deres endelikt er fortapelse, deres gud er buken, og deres ære er i deres skam; de har tankene rettet mot det jordiske.

For vårt borgerskap er i himmelen, og derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.

Han skal forvandle vår kropp i dens fornedrelse, så den blir lik den kroppen han har i herlighet, etter den kraft som gjør at han også kan legge alt under seg.