Er det da noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noe hjertelag og barmhjertighet,

så gjør min glede fullkommen: Ha det samme sinnelag, den samme kjærligheten; vær ett i sjel og sinn.

Gjør ikke noe av selvhevdelse eller tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.

Hver og en må ikke bare ha sitt eget for øye, men også de andres.

La det samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus:

Han var i Guds skikkelse, men så ikke det å være Gud lik som noe å holde fast ved,

han ga avkall på sitt eget, tok en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. Og da han i ytre fremtreden ble funnet som et menneske,

ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Derfor har også Gud opphøyet ham høyt og gitt ham navnet over alle navn,

for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,

og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Fars ære.

Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer når jeg er borte – arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.

For Gud er den som virker i dere både viljen og gjerningen, etter sitt gode velbehag.

Gjør alt uten murring og strid,

for at dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt, hvor dere skinner som lys i verden,

idet dere holder fast ved livets ord – til stolthet for meg på Kristi dag – at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.

Men selv om jeg blir utøst som et drikkoffer over det offeret og den tjenesten som troen deres er, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.

På samme måte, gled dere også, ja, gled dere sammen med meg.

Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus snart til dere, så jeg også kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det går med dere.

For jeg har ingen likesinnet som oppriktig vil ta seg av det som gjelder dere.

For alle søker sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.

Men hans prøvede karakter kjenner dere: Som et barn sammen med en far har han tjent sammen med meg for evangeliet.

Ham håper jeg altså å sende så snart jeg får se hvordan det går med meg.

Og jeg er overbevist i Herren om at også jeg selv snart skal komme.

Jeg har likevel ansett det som nødvendig å sende Epafroditus til dere – min bror, medarbeider og medstridsmann, men deres utsending og den som har gjort tjeneste for mitt behov – til dere.

For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.

Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.

Derfor sendte jeg ham desto mer iherdig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal kunne glede dere, og jeg selv være mindre sorgfull.

Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære.

For på grunn av Kristi gjerning kom han i livsfare, idet han våget livet for å gjøre opp for det dere manglet i tjenesten for meg.