Galaterbrevet 4:11
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg er redd for dere, for at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg er bekymret for dere; kanskje har jeg arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg er redd for dere, for jeg frykter at mitt arbeid har vært forgjeves.
Jeg er bekymret for dere; kanskje har jeg arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at alt mitt arbeid har vært forgjeves.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeid i blant dere forgjeves.
I fear for you, that perhaps my labor for you has been in vain.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frygter for Eder, at jeg maaskee haver arbeidet forgjæves paa Eder.
I am afraid of you, lest I have bestowed upon you labour in vain.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
I am afraid for you, lest I have labored for you in vain.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg frykter for at jeg har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet for dere uten grunn.
I am in feare of you lest I have bestowed on you laboure in vayne.
I am in feare of you, lest I haue bestowed laboure on you in vayne.
I am in feare of you, lest I haue bestowed on you labour in vaine.
I am in feare of you, lest I haue bestowed on you labour in vayne.
I am afraid of you, lest I have bestowed upon you labour in vain.
I am afraid for you, that I might have wasted my labor for you.
I am afraid of you, lest in vain I did labour toward you.
I am afraid of you, lest by any means I have bestowed labor upon you in vain.
I am afraid of you, lest by any means I have bestowed labor upon you in vain.
I am in fear of you, that I may have been working for you to no purpose.
I am afraid for you, that I might have wasted my labor for you.
I fear for you that my work for you may have been in vain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
13Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
10Dere holder dager og måneder og tider og år.
19Mine små barn, som jeg igjen må føde i smerte, inntil Kristus tar form i dere,
20jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne skifte tone, for jeg er i villrede med dere.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
1Jeg skulle ønske dere ville bære over med meg litt i min dårskap — ja, bær over med meg.
2For jeg er nidkjær for dere med en guddommelig nidkjærhet; for jeg har trolovet dere med én ektemann, for å kunne fremstille dere for Kristus som en ren jomfru.
3Men jeg er redd for at, slik slangen med sin list forførte Eva, så skal tankene deres bli fordervet bort fra den enkle oppriktigheten som er i Kristus.
4Har dere lidd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite hvordan det sto til med troen deres, for at ikke fristeren på noen måte skulle ha fristet dere og vårt arbeid vise seg å være forgjeves.
20For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, ikke skal finne dere slik jeg ønsker, og at jeg skal bli funnet av dere slik dere ikke ønsker — at det er stridigheter, misunnelse, vrede, kiv, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden.
16idet dere holder fram livets ord, så jeg kan få grunn til å glede meg på Kristi dag over at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men jeg advarer dere som mine elskede barn.
3Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli til skamme i denne saken, men at dere, som jeg sa, skal være klare.
4Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
31Våk derfor og husk at jeg i tre år ikke holdt opp med å advare hver eneste én, natt og dag, med tårer.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
15Og hans inderlige kjærlighet til dere er desto større når han minnes hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
16Derfor gleder jeg meg over at jeg kan stole på dere i alt.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
15Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har adlydt, ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.
15Jeg vil med stor glede bruke og bli brukt opp for dere. Men jo mer jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket.
16Men la det være: jeg ble ikke en byrde for dere. Likevel var jeg listig og fanget dere med svik.
17Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
10I Herren har jeg tillit til dere, at dere ikke vil mene annerledes. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han så er.
11Og jeg, brødre: Hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da fremdeles forfulgt? Da ville korsets anstøt være borte.
3Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere en åndelig gave, for at dere skal bli styrket;
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende ord.
16Derfor ber jeg dere: Bli mine etterfølgere.
1La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
29For dette arbeider jeg også, idet jeg kjemper i kraft av hans virksomhet, som virker mektig i meg.
21Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men i enerom for dem som var ansett, for at jeg ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
1For jeg vil at dere skal vite hvilken stor kamp jeg har for dere, og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
15så ingen skal si at dere ble døpt i mitt navn.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
1Følg mitt eksempel, slik jeg også følger Kristus.
18For jeg våger ikke å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, i ord og gjerning,
10Når Timoteus kommer, sørg for at han kan være hos dere uten frykt; for han gjør Herrens arbeid, slik også jeg gjør.