Fra trelldom til barnekår: arvinger ved Kristus
Jeg sier: Så lenge arvingen er umyndig, er det ingen forskjell mellom ham og en slave, selv om han er herre over alt.
Han står under verger og forvaltere til den tiden som er fastsatt av faren.
Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi holdt i trelldom under verdens grunnkrefter.
Men da tiden var fullkommen, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår.
Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!»
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
Advarsel mot å vende tilbake til grunnkreftene
Den gang, da dere ikke kjente Gud, var dere slaver for dem som av natur ikke er guder.
Men nå, når dere kjenner Gud—ja, mer: er blitt kjent av Gud—hvordan kan dere vende tilbake til de svake og fattige grunnkrefter? Vil dere på nytt være slaver under dem?
Dere overholder nøye dager og måneder og tider og år.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
Husk deres første mottakelse av meg og min svakhet
Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.
Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Og min prøvelse i kroppen min foraktet dere ikke og viste ikke avsky for; tvert imot tok dere imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.
Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Er jeg da blitt deres fiende fordi jeg taler sannhet til dere?
Rivalers iver og Paulus’ fødselssmerte for menigheten
De er nidkjære for dere, men ikke på god måte; de vil stenge dere ute, for at dere skal være nidkjære for dem.
Det er jo godt å bli ivret for med en god hensikt, alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
Mine kjære barn, som jeg igjen har fødselsveer for, helt til Kristus får skikkelse i dere,
jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne endre tonen min, for jeg er rådvill i møte med dere.
Hagar og Sara som bilde på to pakter
Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?
For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, én med slavekvinnen og én med den frie.
Men han som var med slavekvinnen, ble født etter kjødet, mens han som var med den frie, ble det ved løftet.
Dette er sagt i billedlig tale: Det er to pakter. Den ene er fra fjellet Sinai og føder til slaveri; det er Hagar.
For Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som er i trelldom sammen med sine barn.
Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og hun er mor til oss alle.
For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann.»
Konklusjon: Vi er løftets barn, av den frie kvinnen
Men vi, brødre, er, som Isak, løftets barn.
Men som den som var født etter kjødet den gang forfulgte ham som var født etter Ånden, slik også nå.
Men hva sier Skriften? «Driv ut slavekvinnen og sønnen hennes; for slavekvinnens sønn skal slett ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.»
Derfor, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.