Tilrettevisning: Ånden og miraklene kom ved tro, ikke lovgjerninger
Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, så dere ikke lenger lyder sannheten? For øynene deres ble Jesus Kristus framstilt som korsfestet.
Bare dette vil jeg få vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre troens budskap?
Er dere så uforstandige? Dere som begynte ved Ånden, vil dere nå fullendes ved kjødet?
Har dere opplevd så mye forgjeves—hvis det da virkelig var forgjeves?
Han som gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre troens budskap?
Abraham som forbilde: rettferdig ved tro, velsignelse til folkeslag
Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Vit derfor at de som bygger på tro, det er Abrahams barn.
Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkeslagene av tro og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
Dermed blir de som bygger på tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
Lovens forbannelse og Kristi forløsning for velsignelse og Ånd
For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som er skrevet i lovens bok og gjør det.»
Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
Men loven bygger ikke på tro; derimot: «Den som gjør dem, skal leve ved dem.»
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han ble en forbannelse for oss—for det står skrevet: «Forbannet er hver den som henger på et tre.»
Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden som var lovet.
Løftet til Abraham står fast—loven opphever ikke pakten
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
Loven lagt til midlertidig; understreker løftet gitt ved tro
Hva skal da loven til? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil den ætt kom som løftet gjaldt; den ble ordnet ved engler, gjennom en mellommanns hånd.
En mellommann gjelder ikke for én; men Gud er én.
Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For var det gitt en lov som kunne gi liv, da kom rettferdigheten virkelig av loven.
Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
Loven som oppdrager fram til Kristus; nå er troen kommet
Før troen kom, ble vi holdt bevoktet under loven, innesperret til den tro som skulle komme, ble åpenbart.
Slik ble loven vår oppdrager fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
Men når troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.
Guds barn og ett i Kristus; arvinger etter løftet
For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
Alle dere som ble døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.