Hebreerbrevet 4:1
La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
La oss derfor frykte for at noen av dere skal vise seg å komme for sent, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
La oss derfor frykte, lest et løfte om å komme inn i hans hvile skulle stå igjen, så noen av dere skulle virke som om dere kom til kort.
La oss derfor frykte, så det ikke skjer at vi, som fortsatt har mulighet til å komme inn i hans hvile, blir etterlatt.
La oss derfor frykte, for at vi har fått et løfte om å komme inn i hans hvile, så ingen av dere skal gå glipp av det.
La oss derfor, mens løftet om å komme inn til hans hvile fortsatt står åpent, passe på at ingen av dere virker å bli stående utenfor.
La oss derfor frykte, så vi ikke, mens et løfte blir stående om å komme inn til hans hvile, skulle synes noen av dere blir stående utenfor.
La oss derfor frykte at noen av dere synes å mangle når løftet om å gå inn i Hans hvile fortsatt står.
La oss derfor frykte, så vi ikke, mens et løfte om å komme inn til hans hvile står igjen, skal synes å komme til kort på det.
La oss derfor frykte at noen blant dere skal vise seg ute av stand til å motta løftet om å komme inn i hans hvile.
La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.
La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.
La oss derfor være på vakt, for at ikke noen skulle komme til kort, mens løftet om å entre hans hvile ennå står fast.
Therefore, let us be cautious lest any of you seem to have fallen short of the promise of entering His rest.
La oss derfor være på vakt, så ingen av dere ser ut til å ha kommet til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
Lader os derfor, da Forjættelse om at indgaae til hans Hvile endnu staaer os aaben, vogte os, at ikke Nogen af eder skulde synes at blive tilbage.
Let us therefore fear, lest, a promise being left us of entering into his rest, any of you should seem to come short of it.
La oss derfor frykte, slik at vi ikke, når et løfte om å gå inn til hans hvile fortsatt står fast, viser oss å komme til kort.
Let us therefore fear, lest, while a promise of entering into his rest remains, any of you should seem to have come short of it.
La oss derfor frykte, så det ikke skal skje at noen av dere ser ut til å komme til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
La oss derfor frykte at noen av dere skulle synes å komme til kort, selv om en lovnad om å gå inn i Hans hvile er gitt.
La oss derfor frykte, så vi ikke, når et løfte om å komme inn til hans hvile fortsatt står igjen, skal vise oss å ha kommet til kort.
La oss da, selv om vi fortsatt har Guds løfte om å komme inn til hans hvile, frykte at noen av dere kanskje ikke kan gjøre det.
Let vs feare therfore lest eny of vs forsakynge the promes of entrynge into his rest shulde seme to come behinde.
Let vs feare therfore, lest eny of vs forsakynge the promes of entrynge in to his rest, shulde seme to come behinde:
Let vs feare therefore, least at any time by forsaking the promes of entring into his rest, any of you should seeme to be depriued.
Let vs feare therfore, lest at any tyme, by forsakyng the promise of entryng into his reste, any of you shoulde be defrauded.
¶ Let us therefore fear, lest, a promise being left [us] of entering into his rest, any of you should seem to come short of it.
Let us fear therefore, lest perhaps a promise being left of entering into his rest, anyone of you should seem to have come short of it.
We may fear, then, lest a promise being left of entering into His rest, any one of you may seem to have come short,
Let us fear therefore, lest haply, a promise being left of entering into his rest, any one of you should seem to have come short of it.
Let us fear therefore, lest haply, a promise being left of entering into his rest, any one of you should seem to have come short of it.
Let us then, though we still have God's word that we may come into his rest, go in fear that some of you may be unable to do so.
Let us fear therefore, lest perhaps anyone of you should seem to have come short of a promise of entering into his rest.
God’s Promised Rest Therefore we must be wary that, while the promise of entering his rest remains open, none of you may seem to have come short of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For evangeliet ble forkynt for oss like mye som for dem; men ordet de hørte, ble dem ikke til gagn, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som lyttet.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sannelig, i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile'—enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
4For et sted sier han om den sjuende dagen slik: 'Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger'.
5Og her sier han igjen: 'De skal ikke komme inn til min hvile'.
6Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
7Derfor fastsetter han igjen en dag, og sier i Davids bok: 'I dag', etter så lang tid, som det heter: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde'.
8For hvis Josva hadde gitt dem hvilen, ville det ikke siden vært talt om en annen dag.
9Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.
10For den som er gått inn til hans hvile, har også fått hvile fra sine egne gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
11La oss derfor bestrebe oss på å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
12Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
14For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder fast den første frimodigheten helt til enden,
15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
1Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
2For hvis det ordet som ble talt ved engler stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeldelse,
3Hvordan skal vi da slippe unna dersom vi forsømmer en så stor frelse, som først ble forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham,
31Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
12Derfor: Den som mener han står, må se til at han ikke faller.
14Søk fred med alle og helliggjørelse; uten dette vil ingen se Herren.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder uro, så mange blir besmittet.
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
1Når vi altså har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og ånd og fullende helligheten i gudsfrykt.
11Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, la oss være takknemlige, så vi kan tjene Gud til hans behag, med ærbødighet og gudsfrykt.
9For dere er ennå ikke kommet inn til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.
11Vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iveren, så dere helt til enden har full visshet i håpet,
12slik at dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle, for han er trofast som har gitt løftet.
24Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25og ikke holde oss borte når vi samles, slik noen har for vane, men tvert imot oppmuntre hverandre — og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, mottok ikke løftet,
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
11Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
40Se derfor til at ikke det skjer med dere som er sagt hos profetene:
17Og når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, så før deres liv her som fremmede i gudsfrykt,
27men bare en viss fryktelig forventning om dom og en flammende vrede som skal fortære motstanderne.
6Derfor kan vi frimodig si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?
24Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
6La oss derfor ikke sove som de andre, men være våkne og edru.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
8Vokt dere selv, så vi ikke mister det vi har arbeidet for, men at vi får full lønn.
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,