Josva 22:24
Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men vi har gjort dette av frykt for noe annet, idet vi tenkte: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?
Men hvis dette er gjort av bekymring for en sak, sa vi: Deres barn vil kanskje senere si til våre barn: Hva gjør dere med Herren Israels Gud?
Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
We did this because we feared that someday your descendants might say to ours, ‘What do you have to do with the LORD, the God of Israel?’
Nei, men vi har gjort dette av bekymring for en sak. For i fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
og dersom vi ikke gjorde dette af Omhyggelighed for denne Sags Skyld, sigende: Eders Børn maatte sige til vore Børn herefter, sigende: Hvad have I (at gjøre) med Herren, Israels Gud?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with the LORD God of Israel?
Vi har heller ikke gjort dette av frykt, men av hensikt, da vi tenkte: I fremtiden kunne deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud?
Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
And yf we haue not done it rather for very feare of this thinge, and sayde: To daye or tomorow mighte youre children saye vnto oure children: What haue ye to do with the LORDE the God of Israel?
And if we haue not rather done it for feare of this thing, saying, In time to come your children might say vnto our children, What haue ye to doe with the Lord God of Israel?
And yf we haue not rather done it for feare of this thyng, saying, In tyme to come your chyldren myght say vnto ours: What haue you to do with the Lorde God of Israel?
And if we have not [rather] done it for fear of [this] thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
`And if not, from fear of `this' thing we have done it, saying, Hereafter your sons do speak to ours sons, saying, What to you and to Jehovah God of Israel?
and if we have not `rather' out of carefulness done this, `and' of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
And if we have not, in fact, done this designedly and with purpose, having in our minds the fear that in time to come your children might say to our children, What have you to do with the Lord, the God of Israel?
"If we have not out of concern done this, and for a reason, saying, 'In time to come your children might speak to our children, saying, "What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
We swear we have done this because we were worried that in the future your descendants would say to our descendants,‘What relationship do you have with the LORD God of Israel?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25For HERREN har satt Jordan som grense mellom oss og dere, dere rubenitter og gaditter: Dere har ingen del i HERREN! – Slik kan deres barn få våre barn til å slutte å frykte HERREN.
26Derfor sa vi: La oss nå gjøre i stand å bygge oss et alter – ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer –
27men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre HERRENS tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer og våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres barn i kommende tider skal si til våre barn: Dere har ingen del i HERREN.
28Derfor sa vi: Når de i framtiden sier slik til oss eller våre etterkommere, da kan vi svare: Se, en kopi av HERRENS alter, som våre fedre laget – ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot HERREN og i dag vende oss bort fra å følge HERREN ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer ved siden av HERREN vår Guds alter som står foran hans tabernakel.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse og sa til høvdingene for Israels tusener:
22HERREN, Gud over guder, HERREN, Gud over guder – han vet det, og Israel skal få vite det. Hvis dette er i opprør eller i overtredelse mot HERREN, (må han ikke frelse oss i dag),
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.
27hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at motstanderne deres skulle misforstå og si: Vår hånd er sterk, og Herren har ikke gjort alt dette.
13Og barna deres, som ikke vet noe, skal høre og lære å frykte HERREN deres Gud så lenge dere lever i landet dere går over Jordan for å ta i eie.
15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:
16Så sier hele HERRENS menighet: Hva er dette for en overtredelse dere har gjort mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra å følge HERREN, ved at dere har bygd dere et alter, for at dere i dag skulle gjøre opprør mot HERREN?
16Da svarte folket: Gud forby at vi skulle forlate HERREN og tjene andre guder.
24De svarte Josva: Fordi dine tjenere med sikkerhet fikk høre hvordan Herren din Gud befalte sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle landets innbyggere for dere, ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere og gjorde dette.
10Særlig den dagen dere sto for Herren deres Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle de dagene de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.»
24Og Herren befalte oss å gjøre alle disse forskriftene, å frykte Herren vår Gud, til vårt beste alltid, for at han skulle bevare oss i live, slik det er i dag.
16Da trådte de nærmere og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for småbarna våre.
17Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?
34Til denne dag gjør de etter de gamle skikkene: De frykter ikke Herren og følger verken hans forskrifter eller hans ordninger eller loven og budet som Herren befalte Jakobs barn, han som han ga navnet Israel.
35Med dem hadde Herren sluttet en pakt og pålagt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
29Å, om de bare alltid hadde et slikt hjerte at de fryktet meg og holdt alle mine bud, så det kunne gå dem og deres barn godt til evig tid!
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
6Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i fremtiden spør fedrene sine: Hva betyr disse steinene?
24Bygg byer for småbarna deres og innhegninger for småfe, og gjør det dere har sagt.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
18Og nå vender dere dere i dag bort fra å følge HERREN? Siden dere i dag gjør opprør mot HERREN, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
19Men hvis landet dere har til eiendom, er urent, så kom over til landet som er HERRENS eiendom, der HERRENS tabernakel står, og få eiendom midt iblant oss. Men gjør ikke opprør mot HERREN, og gjør heller ikke opprør mot oss, ved å bygge dere et alter ved siden av HERREN vår Guds alter.
11Da fikk Israels barn høre: Se, rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse har bygd et alter rett imot Kanaans land, ved Jordans grenseland, ved overgangen der Israels barn går over.
2Og vit dette i dag: Jeg taler ikke til barna deres, som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds refselse, hans storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
41Slik fryktet disse folkene Herren, men de tjente sine utskårne bilder. Både barna deres og barnebarna gjør som fedrene gjorde; slik gjør de til denne dag.
15men også med den som i dag står her sammen med oss for Herren vår Gud, og med den som ikke er her sammen med oss i dag,
4Vi vil ikke skjule det for deres barn; vi vil fortelle den kommende slekt om Herrens pris, hans kraft og de underfulle gjerninger han har gjort.
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i det landet du ga våre fedre.
21Han sa til israelittene: Når barna deres i fremtiden spør fedrene sine: Hva betyr disse steinene?
22Da skal dere la barna deres få vite: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
24For at alle folk på jorden skal kjenne Herrens hånd, at den er mektig, og for at dere alltid skal frykte Herren deres Gud.
28for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
20Og når sønnen din i tiden som kommer spør deg: Hva betyr vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har pålagt dere?
18HERREN drev ut for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene HERREN, for han er vår Gud.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
58Hvis du ikke passer på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud,
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
24Bare frykt Herren og tjen ham i sannhet med hele deres hjerte; tenk på hvor store ting han har gjort for dere.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
13Og de sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for når vi allerede har forbrutt oss mot Herren, vil dere legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.
34Og rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss om at HERREN er Gud.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi har sverget dem.