Hebreerbrevet 3:11

Norsk KJV Aug 2025

Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 4:3 : 3 For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sannelig, i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile'—enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
  • Hebr 4:5 : 5 Og her sier han igjen: 'De skal ikke komme inn til min hvile'.
  • 4 Mos 14:20-23 : 20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord. 21 Men så sant jeg lever: Hele jorden skal fylles med Herrens herlighet. 22 For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst, 23 sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget: 35 Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,
  • 5 Mos 2:14 : 14 Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.
  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde? 19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 4 Mos 14:27-30 : 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere. 29 Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 4 Mos 14:35 : 35 Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.
  • 4 Mos 32:10-13 : 10 Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa: 11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt. 12 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fullt og helt fulgt Herren. 13 Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.
  • Hebr 4:9 : 9 Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.
  • 4 Mos 14:25 : 25 (Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    8forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:

    9da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning.

    10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.

    11Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

  • 86%

    17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?

    19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 84%

    7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,

    8gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

    10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

  • 83%

    3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sannelig, i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile'—enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.

    4For et sted sier han om den sjuende dagen slik: 'Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger'.

    5Og her sier han igjen: 'De skal ikke komme inn til min hvile'.

    6Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.

    7Derfor fastsetter han igjen en dag, og sier i Davids bok: 'I dag', etter så lang tid, som det heter: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde'.

    8For hvis Josva hadde gitt dem hvilen, ville det ikke siden vært talt om en annen dag.

    9Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.

    10For den som er gått inn til hans hvile, har også fått hvile fra sine egne gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

    11La oss derfor bestrebe oss på å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.

  • 76%

    22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

    23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.

  • 76%

    10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.

  • 75%

    34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

    35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,

  • 1La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.

  • 37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.

  • 12Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.

  • 15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.

  • 40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 12han som sa: Dette er hvilen, la den trette få hvile; og dette er forfriskningen. Men de ville ikke høre.

  • 16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.

  • 21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

  • 5Så taler han til dem i sin vrede og forferder dem i sin brennende harme.

  • 17Der får de onde slutt på å plage, og der finner de trette hvile.

  • 13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

  • 32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de holdt ikke mine rettsregler for å gjøre etter dem — den som gjør dem, skal leve ved dem — de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem i ørkenen.

  • 8La vreden fare og la harme ligge; his deg ikke opp så du gjør noe ondt.

  • 15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,

  • 24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.

  • 22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

  • 3Sannelig, jeg vil ikke gå inn i teltet der jeg bor, ikke gå opp i min seng;

  • 37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,

  • 15Hadde jeg sagt: Slik vil jeg tale, da ville jeg svike dine barns slekt.