4 Mosebok 14:16
Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.
Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.
‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»
«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, drepte han dem i ødemarken.
‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’
«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget til dem, har han drept dem i ørkenen.»
«Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
"Fordi Herren ikke kunne bringe dette folket til det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen."
Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
«... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.»
Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
‘Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, så han drepte dem i ørkenen.’»
'The LORD was not able to bring these people into the land he promised them on oath, so he slaughtered them in the wilderness.'
Siden Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.'
Fordi Herren ikke formaaede at føre dette Folk i det Land, som han havde svoret dem, derfor har han slagtet dem i Ørken.
Because the LORD was not able to bring this people into the land which he sware unto them, therefore he hath slain them in the wilderness.
Herren var ikke i stand til å føre dette folket inn i landet som han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
Because the LORD was not able to bring this people into the land which he swore to them, therefore he has slain them in the wilderness.
Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han svor til dem, har han slaktet dem i ørkenen.'
«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
at fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.
Because Jehovah was not able to bring this people into the land which he sware unto them, therefore he hath slain them in the wilderness.
Because the LORD was not able to bring this people into the land which he sware unto them, therefore he hath slain them in the wilderness.
because ye Lorde was not able to bringe in this people in to ye londe which he swore vnto them therfore he slewe them in the wildernesse.
The LORDE was not able to brynge the people in to the londe, that he sware vnto them, therfore hath he slayne them in the wyldernes.
Because the Lord was not able to bring this people into the lande, which he sware vnto them, therefore hath he slaine them in the wildernesse.
Because the Lord is not able to bryng in this people into the lande whiche he sware vnto them, therefore he hath slaine them in the wyldernesse.
Because the LORD was not able to bring this people into the land which he sware unto them, therefore he hath slain them in the wilderness.
Because Yahweh was not able to bring this people into the land which he swore to them, therefore he has slain them in the wilderness.
From Jehovah's want of ability to bring in this people unto the land which He hath sworn to them -- He doth slaughter them in the wilderness.
Because Jehovah was not able to bring this people into the land which he sware unto them, therefore he hath slain them in the wilderness.
Because Jehovah was not able to bring this people into the land which he sware unto them, therefore he hath slain them in the wilderness.
Because the Lord was not able to take this people into the land which he made an oath to give them, he sent destruction on them in the waste land.
'Because Yahweh was not able to bring this people into the land which he swore to them, therefore he has slain them in the wilderness.'
‘Because the LORD was not able to bring this people into the land that he swore to them, he killed them in the wilderness.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
15Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si:
10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
12Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
35Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet,
37de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.
15For Herrens hånd var virkelig mot dem for å utrydde dem fra leiren, til de var utslettet.
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:
35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.
29Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,
30sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
32Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen.
33Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.
15Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,
21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
17Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.
43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren derfor ikke være med dere.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.
24Aron skal samles til sitt folk. Han skal ikke gå inn i det landet som jeg har gitt israelittene, fordi dere gjorde opprør mot mitt ord ved Meribas vann.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.
5Men med mange av dem hadde Gud ikke velbehag; de falt nemlig i ørkenen.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
15Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
39Moses fortalte alle disse ordene til israelittene, og folket sørget dypt.
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
14Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.
11Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.