4 Mosebok 14:17

Norsk KJV Aug 2025

Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 3:8 : 8 Men jeg er virkelig fylt med kraft ved Herrens Ånd, med rett og styrke, for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
  • Matt 9:6 : 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder — så sier han til den lamme: Stå opp, ta båren din og gå hjem.
  • Matt 9:8 : 8 Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd.

    19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå.

    20Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord.

  • 75%

    23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa:

    24Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. For hvilken gud er det i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike gjerninger som dine og ha en slik kraft som din?

    25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet og Libanon.

  • 75%

    10La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

    11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

  • 9Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.

  • 15Da sa Moses til Herren:

  • 18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.

  • 74%

    13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

    14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.

    15Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si:

    16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.

  • 26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.

    27Så la det nå være etter ditt behag å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for ditt ansikt til evig tid. For du velsigner, Herre, og det du velsigner, er velsignet for alltid.

  • 15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • 13Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.

  • 13Men han sa: Å, min Herre, send, jeg ber deg, heller den du vil sende.

  • 15Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 17Men tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren, deres Gud, at han bare tar denne dødsplagen bort fra meg.

  • 26Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.

  • 5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,

  • 19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storheten ved å gjøre kjent alle disse store tingene.

  • 23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.

  • 32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet.

  • 1Og HERREN talte til Moses og sa:

  • 17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.

  • 17at Herren talte til meg og sa:

  • 11For ditt navns skyld, HERRE, tilgi min skyld, for den er stor.

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.

  • 29La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt ansikt til evig tid. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse være din tjeners hus velsignet for alltid.

  • 23Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.

  • 16Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

  • 34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 14La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.

  • 1Herren sa til Moses:

  • 41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.

  • 6Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.

  • 17Og Herren talte til Moses og sa:

  • 76La din kjærlige miskunn være min trøst, jeg ber, etter ditt ord til din tjener.

  • 15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!

  • 15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

  • 7Stå nå stille, så vil jeg, for Herrens ansikt, legge fram for dere alle de rettferdige gjerningene Herren har gjort for dere og for fedrene deres.