5 Mosebok 9:26
Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
Og jeg ba til HERREN og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har frikjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løskjøpt med din storhet, som du har ført ut av Egypten med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: O Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har reddet gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: 'Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst med din store makt, og som du har ført ut av Egypt med sterk hånd.
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Da bad jeg til HERREN og sa: 'Herre, Gud, ikke ødelegg ditt folk og den arv du har løst inn med din storhet, det arven du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
I prayed to the LORD and said, 'O Lord GOD, do not destroy your people, your inheritance, whom you redeemed through your greatness and brought out of Egypt with a strong hand.
Jeg bad til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.'
Og jeg bad til Herren og sagde: Herre, Herre, fordærv ikke dit Folk og din Arv, som du igjenløste med din store (Kraft), som du udførte af Ægypten med en stærk Haand.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, stroy not thy people and thine inheritance, which thou hast reemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba derfor til Herren og sa, 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
I prayed therefore to the LORD, and said, O Lord GOD, do not destroy your people and your inheritance, which you have redeemed through your greatness, which you have brought out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Og jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk, og din arv, som du har løskjøpt i din storhet; som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd;
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
But I made intercession vnto the Lorde and sayed: O Lorde Iehoua, destroye not thy people and thyne enheritauce which thou hast delyuered thorow thi greatnesse and which thou hast brought out of Egipte with a mightie hand.
But I made intercession vnto the LORDE, and sayde: O LORDE LORDE, destroye not yi people and thine enheritaunce, which thou thorow thy greate power hast delyuered, and broughte out of Egipte with a mightie hade.
And I prayed vnto the Lorde, and saide, O Lord God, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatnesse, whom thou hast brought out of Egypt by a mightie hand.
I made intercession therfore vnto the Lord, and sayd: O Lord God, destroy not thy people and thyne inheritaunce whiche thou hast deliuered through thy great goodnesse, and whiche thou hast brought out of Egypt thorowe a myghtie hande.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to Yahweh, and said, Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
and I pray unto Jehovah, and say, Lord Jehovah, destroy not Thy people, and Thine inheritance, whom Thou hast ransomed in Thy greatness; whom Thou hast brought out of Egypt with a strong hand;
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I made prayer to the Lord and said, O Lord God, do not send destruction on your people and your heritage, to whom, by your great power, you have given salvation, whom you have taken out of Egypt by the strength of your hand.
I prayed to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to him: O, Sovereign LORD, do not destroy your people, your valued property that you have powerfully redeemed, whom you brought out of Egypt by your strength.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
27Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,
28for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
29Men de er jo ditt folk og din arvedel, som du førte ut ved din veldige kraft og din utstrakte arm.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.
18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle syndene deres som dere hadde syndet, da dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vakte ham til vrede.
19For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
20Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.
23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa:
4Jeg ba til Herren min Gud, bekjente og sa: Å, Herre, du store og ærefryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå.
12Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For folket ditt som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
17Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:
51For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, midt ut av jernovnen.
52La dine øyne være åpne for din tjeners inderlige bønn og for ditt folk Israels inderlige bønn, så du hører på dem i alt de roper til deg om.
53For du skilte dem ut fra alle jordens folk til å være din arv, slik du talte gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
21Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til sitt eget folk, for å gjøre deg et navn av storhet og ærefrykt, ved å drive ut folkeslag foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
10Jeg ble på fjellet, som første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge dere.
23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
31Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
10Dette er dine tjenere og ditt folk, som du har løskjøpt med din store kraft og din sterke hånd.
59Må disse mine ord, som jeg har bønnfalt Herren om, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han alltid fører sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, alt etter som saken krever,
19Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og Israels, mitt folks, synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
9Du så nøden til våre fedre i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
9Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
5Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og landet du har gitt oss, slik du sverget for våre fedre, et land som flyter av melk og honning.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet.
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
8Til deg, Herre, ropte jeg, og til Herren ba jeg om nåde.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
15For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.
2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
8Og Herren førte oss ut av Egypt med mektig hånd og utstrakt arm, med stor fryktinngytelse, med tegn og med under.