4 Mosebok 11:2
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til HERREN, og ilden sluknet.
Folket ropte til Moses om hjelp, og Moses ba til Herren; da svarte Herren og slukket ilden.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.
Og folket ropte til Moses; og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Og folket ropte til Moses, og da Moses bad til Herren, ble ilden slukket.
Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Then the people cried out to Moses, and Moses prayed to the LORD, and the fire subsided.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
Da raabte Folket til Mose; og Mose bad til Herren, saa blev Ilden dæmpet.
And the people cried unto Moses; and when Moses prayed unto the LORD, the fire was quenched.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sloknet ilden.
And the people cried to Moses; and when Moses prayed to the LORD, the fire was quenched.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden stoppet.
And the people cried vnto Moses and he made intercession vnto the Lorde and the fyre qwenched.
The cryed the people vnto Moses. And Moses prayed vnto the LORDE. So ye fyre quenched.
Then the people cryed vnto Moses: and when Moses praied vnto the Lorde, the fire was quenched.
And the people cryed vnto Moyses: And when Moyses made intercession vnto the Lorde, the fire quenched.
And the people cried unto Moses; and when Moses prayed unto the LORD, the fire was quenched.
The people cried to Moses; and Moses prayed to Yahweh, and the fire abated.
And the people cry unto Moses, and Moses prayeth unto Jehovah, and the fire is quenched;
And the people cried unto Moses; and Moses prayed unto Jehovah, and the fire abated.
And the people cried unto Moses; and Moses prayed unto Jehovah, and the fire abated.
And the people made an outcry to Moses, and Moses made prayer to the Lord, and the fire was stopped.
The people cried to Moses; and Moses prayed to Yahweh, and the fire abated.
When the people cried to Moses, he prayed to the LORD, and the fire died out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.
6Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.
7Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss!
35Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
36Herren talte til Moses og sa:
2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.
44Herren talte til Moses og sa:
45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
46Moses sa til Aron: Ta en ildpanne, legg ild fra alteret i den, legg på røkelse og skynd deg til menigheten og gjør soning for dem; for vrede har gått ut fra Herren, pesten har begynt.
10Herren talte til Moses og sa:
15Da sa Moses til Herren:
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
18En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.
23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.
19For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
20Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.
2Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
11Og Herren talte til Moses og sa:
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
26Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
33Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
42Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
1Hele menigheten hevet røsten og ropte, og folket gråt den natten.
3Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
23Herren talte til Moses og sa:
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?
24Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?