4 Mosebok 11:2

Norsk KJV Aug 2025

Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 21:7 : 7 Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn syndene deres for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes inderlige bønn har stor kraft.
  • 4 Mos 16:45-48 : 45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. 46 Moses sa til Aron: Ta en ildpanne, legg ild fra alteret i den, legg på røkelse og skynd deg til menigheten og gjør soning for dem; for vrede har gått ut fra Herren, pesten har begynt. 47 Aron gjorde som Moses sa, og løp midt inn blant folket. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelse og gjorde soning for folket. 48 Han stilte seg mellom de døde og de levende, og pesten stanset.
  • 1 Joh 2:1-2 : 1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Faderen – Jesus Kristus, den rettferdige. 2 Og han er soningen for våre synder; ja, ikke bare for våre, men også for hele verdens synder.
  • 1 Joh 5:16 : 16 Hvis noen ser sin bror begå en synd som ikke er til døden, skal han be, og Gud skal gi ham liv. Dette gjelder dem som ikke synder til døden. Det finnes en synd til døden; om den sier jeg ikke at han skal be.
  • 1 Mos 18:23-33 : 23 Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde? 24 Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke skåne det for de femti rettferdiges skyld som er der? 25 Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det går den rettferdige som den onde. Slikt være langt fra deg! Skal ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett? 26 Da sa Herren: Finner jeg i Sodoma femti rettferdige i byen, vil jeg for deres skyld skåne hele stedet. 27 Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg den dristighet å tale til Herren, jeg som bare er støv og aske. 28 Kanskje det mangler fem av de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av at fem mangler? Han sa: Finner jeg der førtifem, vil jeg ikke ødelegge den. 29 Han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld. 30 Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale. Kanskje det finnes tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det, dersom jeg finner tretti der. 31 Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld. 32 Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld. 33 Så gikk Herren sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
  • 2 Mos 32:10-14 : 10 La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk. 11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk. 13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid. 14 Da lot Herren være å gjøre den ulykken han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
  • 2 Mos 32:31-32 : 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet en stor synd og laget seg guder av gull. 32 Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet.
  • 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
  • 4 Mos 14:13-20 : 13 Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft), 14 og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle. 15 Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen. 17 Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå. 20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
  • 5 Mos 9:19-20 : 19 For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen. 20 Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
  • Sal 78:34-35 : 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Da husket de at Gud var deres klippe, og at Gud, Den Høyeste, var deres forløser.
  • Sal 106:23 : 23 Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
  • Jes 37:4 : 4 Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
  • Jer 37:3 : 3 Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
  • Jer 42:2 : 2 og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
  • Amos 7:2-6 : 2 Da de hadde spist opp markens gress, sa jeg: Å, Herren Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne reise seg? Han er liten. 3 Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren. 4 Slik lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte fram en dom ved ild; den fortærte det store dypet og fortærte også en del av landet. 5 Da sa jeg: Å, Herren Gud, stans, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne reise seg? Han er liten. 6 Da angret Herren dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren Gud.
  • Apg 8:24 : 24 Da svarte Simon: Be dere til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
  • Hebr 7:26 : 26 For en slik yppersteprest trengte vi: hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.

  • 3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.

  • 78%

    11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

    12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.

  • 76%

    6Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.

    7Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.

  • 74%

    34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss!

    35Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.

    36Herren talte til Moses og sa:

  • 74%

    2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

    3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?

    4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.

  • 10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.

  • 72%

    44Herren talte til Moses og sa:

    45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.

    46Moses sa til Aron: Ta en ildpanne, legg ild fra alteret i den, legg på røkelse og skynd deg til menigheten og gjør soning for dem; for vrede har gått ut fra Herren, pesten har begynt.

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 15Da sa Moses til Herren:

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.

  • 24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 18En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.

  • 23Og Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ilden fór langs bakken. Herren lot hagl regne over landet Egypt.

  • 2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.

  • 71%

    19For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.

    20Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.

  • 70%

    20Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.

  • 2Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.

  • 7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 26Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.

  • 33Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.

  • 9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.

  • 69%

    41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.

    42Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

  • 21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 1Hele menigheten hevet røsten og ropte, og folket gråt den natten.

  • 3Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!

  • 23Herren talte til Moses og sa:

  • 22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

  • 19Herre, til deg roper jeg! For ilden har fortært ødemarkens beiter, og flammen har brent alle trærne på marken.

  • 21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?

  • 24Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?