4 Mosebok 11:1

Norsk KJV Aug 2025

Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Og folket klaget, og det var ondt i HERRENs ører. Og HERREN hørte det, og hans vrede brant, og HERRENs ild brant blant dem og fortærte dem som var i utkanten av leiren.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Folket klaget, og det mishaget Herren. Og Herren hørte det; hans vrede ble tent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

  • Norsk King James

    Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Folket begynte å klage vondt i Herrens ører, og Herren hørte det. Hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem, og fortærte noen i leiren ytterst.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Folket klaget i sine lidelser for Herrens ører. Da Herren hørte det, ble hans vrede opptent, og Herrens ild brente blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now the people began to complain bitterly in the hearing of the LORD, and when the LORD heard this, His anger burned, and fire from the LORD consumed the outskirts of the camp.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Folket begynte å klage åpenlyst om sin ulykke i Herrens øyne. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent. Herrens ild brøt ut blant dem og fortærte de ytterste delene av leiren.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Folket murrede, da var det mishageligt for Herrens Øren; og Herren hørte det, og hans Vrede optændtes, og Herrens Ild brændte iblandt dem og fortærede (en Deel) af det Yderste i Leiren.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when the people complained, it displeased the LORD: and the LORD heard it; and his anger was kindled; and the fire of the LORD burnt among them, and consumed them that were in the uttermost parts of the camp.

  • KJV 1769 norsk

    Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.

  • KJV1611 – Modern English

    And when the people complained, it displeased the LORD; and the LORD heard it; and His anger was kindled, and the fire of the LORD burned among them, and consumed those who were in the outermost parts of the camp.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Folket klaget, som de pleide å gjøre, i Herrens ører, og Herren hørte det, og Hans vrede flammet opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the people were as murmurers, [speaking] evil in the ears of Jehovah: and when Jehovah heard it, his anger was kindled; and the fire of Jehovah burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when the people complained, it displeased the LORD: and the LORD heard it; and his anger was kindled; and the fire of the LORD burnt among them, and consumed them that were in the uttermost parts of the camp.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the people waxed vnpacient vnd it displeased the eares of the Lorde. And when the Lorde herde it he was wroth and the fyre of the Lorde burnt amonge them and consumed the vtter most of the hoste.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan ye people waxed vnpaciet, it displeased sore ye eares of ye LORDE. And whan the LORDE herde it, his wrath waxed whote, & the fyre of ye LORDE burnt amoge them, so yt it cosumed the vttemost of ye hoost.

  • Geneva Bible (1560)

    Vvhen the people became murmurers, it displeased the Lorde: and the Lorde heard it, therefore his wrath was kindled, and the fire of the Lorde burnt among them, and consumed the vtmost parte of the hoste.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the people dyd wickedly, it was a displeasure in the eares of the Lorde: And when the Lorde hearde it, his countenaunce was prouoked to wrath, and the fire of the Lord burnt among them, and consumed them that were the vttermost of the hoast.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And [when] the people complained, it displeased the LORD: and the LORD heard [it]; and his anger was kindled; and the fire of the LORD burnt among them, and consumed [them that were] in the uttermost parts of the camp.

  • Webster's Bible (1833)

    The people were as murmurers, [speaking] evil in the ears of Yahweh: and when Yahweh heard it, his anger was kindled; and the fire of Yahweh burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the people is evil, as those sighing habitually in the ears of Jehovah, and Jehovah heareth, and His anger burneth, and the fire of Jehovah burneth among them, and consumeth in the extremity of the camp.

  • American Standard Version (1901)

    And the people were as murmurers, `speaking' evil in the ears of Jehovah: and when Jehovah heard it, his anger was kindled; and the fire of Jehovah burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • American Standard Version (1901)

    And the people were as murmurers, [speaking] evil in the ears of Jehovah: and when Jehovah heard it, his anger was kindled; and the fire of Jehovah burnt among them, and devoured in the uttermost part of the camp.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now the people were saying evil against the Lord; and the Lord, hearing it, was angry and sent fire on them, burning the outer parts of the tent-circle.

  • World English Bible (2000)

    The people were complaining in the ears of Yahweh. When Yahweh heard it, his anger was kindled; and Yahweh's fire burnt among them, and consumed some of the outskirts of the camp.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Israelites Complain When the people complained, it displeased the LORD. When the LORD heard it, his anger burned, and so the fire of the LORD burned among them and consumed some of the outer parts of the camp.

Henviste vers

  • 3 Mos 10:2 : 2 Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.
  • 2 Kong 1:12 : 12 Elia svarte og sa til dem: Dersom jeg er en Guds mann, la ild falle fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
  • 4 Mos 16:35 : 35 Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
  • 4 Mos 20:2-5 : 2 Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her? 5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er verken såsted eller fikentrær eller vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
  • 4 Mos 21:5 : 5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
  • 5 Mos 9:22 : 22 Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
  • Sal 78:21 : 21 Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,
  • Sal 106:18 : 18 En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.
  • Jes 30:33 : 33 For Tofet er fra gammel tid gjort i stand; også for kongen er den beredt. Han har gjort den dyp og vid; veden ligger i hauger, ild er der i mengde. Herrens ånde, som en strøm av svovel, tenner den.
  • Jes 33:14 : 14 Syndere i Sion er redde; skjelven har grepet hyklerne. Hvem av oss kan bo ved den fortærende ild? Hvem av oss kan bo ved evige luer?
  • Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager et levende menneske, en mann, over straffen for sine synder?
  • Nah 1:5 : 5 Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
  • Mark 9:43-49 : 43 Om din hånd fører deg til fall, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå inn i livet med én hånd enn å ha begge hendene og komme til helvete, til ilden som aldri slukkes, 44 der marken ikke dør og ilden ikke slukkes. 45 Og om din fot fører deg til fall, så hogg den av. Det er bedre for deg å gå inn i livet med én fot enn å ha begge føttene og bli kastet i helvete, i ilden som aldri slukkes, 46 der marken ikke dør og ilden ikke slukkes. 47 Og om øyet ditt fører deg til fall, så riv det ut. Det er bedre for deg å gå inn i Guds rike med ett øye enn å ha begge øynene og bli kastet i helvetes ild, 48 der marken ikke dør og ilden ikke slukkes. 49 For alle skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt.
  • 1 Kor 10:10 : 10 Murr heller ikke, slik noen av dem murret, og ble ødelagt av ødeleggeren.
  • Hebr 12:29 : 29 For vår Gud er en fortærende ild.
  • 5 Mos 25:18 : 18 Hvordan han møtte deg på veien og hogg ned de bakerste blant dere, alle de som var svake og hang etter, da du var trett og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller.
  • 2 Sam 11:27 : 27 Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
  • 1 Mos 38:10 : 10 Det han gjorde, var ondt i Herrens øyne, og derfor lot Herren også ham dø.
  • 2 Mos 15:23-24 : 23 Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, fordi det var bittert; derfor ble stedet kalt Mara. 24 Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
  • 2 Mos 16:7 : 7 Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt klagene dere retter mot Herren. Og hva er vel vi, siden dere klager på oss?
  • 2 Mos 16:9 : 9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.
  • 2 Mos 17:2-3 : 2 Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve? 3 Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
  • Job 1:16 : 16 Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
  • 4 Mos 10:33 : 33 Så dro de fra Herrens fjell, tre dagsreiser, og paktkisten gikk foran dem i de tre dagsreisene for å finne et hvilested for dem.
  • Jud 1:16 : 16 Disse er murrere og klagere; de følger sine egne lyster. Munnen deres taler oppblåste ord, og de smigrer personer for egen vinning.
  • Jak 5:4 : 4 Se, lønnen til arbeiderne som har høstet åkrene deres, som dere har holdt tilbake ved svik, roper, og ropene fra dem som har høstet har nådd Herren, hærskarenes Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.

    3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.

  • 10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.

  • 33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.

  • 2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.

  • 21Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel,

  • 77%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.

  • 34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

  • 18En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.

  • 25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

  • 75%

    7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt klagene dere retter mot Herren. Og hva er vel vi, siden dere klager på oss?

    8Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.

    9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.

  • 22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

  • 2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.

  • 74%

    5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.

    6Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.

  • 74%

    35Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.

    36Herren talte til Moses og sa:

  • 74%

    2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

    3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?

  • 74%

    20Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

  • 13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 9Da ble Herren vred på dem, og han dro bort.

  • 73%

    1Hele menigheten hevet røsten og ropte, og folket gråt den natten.

    2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!

  • 31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.

  • 16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.

  • 24Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

  • 3Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!

  • 72%

    10Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene.

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 72%

    44Herren talte til Moses og sa:

    45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.

  • 20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

  • 11Derfor har du og hele flokken din slått dere sammen mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham?

  • 24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 20Men de ville ikke høre på Moses; noen lot likevel noe bli igjen til morgenen. Da gikk det mark i det, og det stinket, og Moses ble vred på dem.

  • 35Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.

  • 3Så holdt Israel seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede ble opptent mot Israel.

  • 20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og dere vemmes av det, fordi dere har foraktet Herren som er midt iblant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?