5 Mosebok 1:46

Norsk KJV Aug 2025

Så ble dere boende i Kadesj i mange dager, så mange dager som dere ble boende der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 20:1 : 1 Så kom israelittene, hele menigheten, til ørkenen Sin i den første måneden. Folket ble i Kadesj; der døde Mirjam, og der ble hun begravet.
  • 4 Mos 20:22 : 22 Israelittene, hele menigheten, brøt opp fra Kadesj og kom til Hor-fjellet.
  • Dom 11:16-17 : 16 Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj. 17 Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
  • 4 Mos 14:25 : 25 (Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet.
  • 4 Mos 14:34 : 34 Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 45Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.

  • 2(Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien over Se'ir-fjellet til Kadesj-Barnea.)

  • 14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.

  • 72%

    32Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen.

    33Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.

  • 19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 71%

    19Når skyen ble hengende lenge over tabernaklet, mange dager, holdt israelittene seg til Herrens pålegg og brøt ikke opp.

    20Slik var det også når skyen var noen få dager over tabernaklet: Etter Herrens befaling ble de liggende i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.

  • 3Dere har ikke forlatt brødrene deres i alle disse dagene, helt til i dag, men dere har holdt det påbudet fra HERREN deres Gud.

  • 6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.

  • 22Om det var to dager, en måned eller et år at skyen ble over tabernaklet og ble stående der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp.

  • 8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.

  • 69%

    31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

    32Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,

  • 4Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.

  • 69%

    1Da vendte vi om og dro inn i ørkenen på veien mot Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se’ir-fjellene i mange dager.

    2Og Herren sa til meg:

  • 69%

    16Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.

    17Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.

  • 10Jeg ble på fjellet, som første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge dere.

  • 69%

    22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

    24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.

    25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

  • 36De brøt opp fra Esjon-Geber og slo leir i Sin-ørkenen; det er Kadesj.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 34Og Abraham bodde som fremmed i filisternes land i mange dager.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

  • 29Så ble vi værende i dalen rett overfor Bet-Peor.

  • 40Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.

  • 16Da Jeremia var kommet ned i fangehullet og i cellene, og han hadde sittet der i mange dager,

  • 18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

  • 26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.

  • 2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Jeg har ført dere i førti år i ørkenen: Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og skoene deres ble ikke utslitt på føttene deres.

  • 16(for dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk gjennom de folkeslagene dere dro forbi,

  • 30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.

  • 7Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.

  • 35Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke fikk hvile på deres sabbater mens dere bodde der.

  • 25Etter førti dager kom de tilbake fra å ha speidet i landet.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.

  • 21for at deres dager og deres barns dager skal bli mange i landet som Herren svor deres fedre å gi dem, så lenge himmelen står over jorden.

  • 35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

  • 33Dere skal ikke gå ut fra inngangen til møteteltet på sju dager, til dagene for deres innvielse er over; for i sju dager skal dere innvies.

  • 13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,