2 Mosebok 16:35

Norsk KJV Aug 2025

Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:12 : 12 Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets gamle korn; Israels barn hadde ikke mer manna, men det året åt de av landet Kanaans grøde.
  • Neh 9:20-21 : 20 Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 34:1-4 : 1 Moses gikk opp fra Moabs sletter til fjellet Nebo, opp til toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet Gilead, helt til Dan: 2 Og hele Naftali, og landet Efraim og Manasse, og hele landet Juda, helt til det store havet i vest, 3 og Negev, og sletten i Jordandalen ved Jeriko, palmenes by, helt til Soar. 4 Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi til Abraham, Isak og Jakob: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
  • 4 Mos 33:38 : 38 Og Aron, presten, gikk opp på Hor-fjellet etter Herrens befaling og døde der, i det førtiende året etter at israelittene hadde kommet ut av Egypt, på den første dagen i den femte måneden.
  • 4 Mos 33:48-50 : 48 De brøt opp fra Abarim-fjellene og slo leir på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko. 49 De slo leir ved Jordan, fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim, på Moabs sletter. 50 Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
  • 5 Mos 1:8 : 8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.
  • Sal 78:24-25 : 24 Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker åt englebrød; han sendte dem mat i fulle mål.
  • Joh 6:30-58 : 30 De sa da til ham: Hvilket tegn gjør du, så vi kan se og tro deg? Hva gjør du? 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise. 32 Da sa Jesus til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 34 De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet. 35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. 36 Men jeg har sagt dere: Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke. 37 Alt det Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. 38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg. 39 Og dette er hans vilje som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men reise dem opp igjen på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 41 Da murret jødene mot ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. 42 Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Hans far og mor kjenner vi. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? 43 Jesus svarte dem: Murre ikke dere imellom. 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet hos profetene: De skal alle være opplært av Gud. Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg. 46 Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. 47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde. 50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv. 52 Da ble det strid blant jødene, og de sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise? 53 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Uten at dere spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. 54 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt kjøtt er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke. 56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. 57 Slik den levende Fader har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen – ikke som deres fedre spiste av mannaen og døde. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.
  • Neh 9:15 : 15 Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11De spiste av landets gamle korn dagen etter påsken: usyrede brød og ristet korn, samme dag.

    12Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets gamle korn; Israels barn hadde ikke mer manna, men det året åt de av landet Kanaans grøde.

  • 81%

    14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.

    15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt.

    17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mer, noen mindre.

    18Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe. Hver hadde samlet etter det han trengte til mat.

    19Moses sa: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.

  • 80%

    31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.

    32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.

    33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll den med en omer manna og sett den fram for Herren, så den kan oppbevares for deres slekter.

    34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron den fram for Vitnesbyrdet for å oppbevares.

  • 36En omer er en tidel av en efa.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

  • 6Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.

  • 74%

    3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

    4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.

  • 74%

    39De bakte kaker av den deigen de hadde tatt med ut av Egypt, usyret, fordi den ikke var hevet. De var drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde ikke rukket å stelle i stand niste til seg selv.

    40Oppholdet for Israels barn, som hadde bodd i Egypt, varte i fire hundre og tretti år.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 24Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen.

  • 13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 73%

    8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morter, bakte den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.

    9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.

  • 14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.

  • 72%

    3Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

    4Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.

  • 49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

  • 16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;

  • 36Han førte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,

  • 71%

    33Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.

  • 21Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.

  • 12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 25Brakte dere meg slaktoffer og offergaver i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 25Etter førti dager kom de tilbake fra å ha speidet i landet.

  • 5Jeg har ført dere i førti år i ørkenen: Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og skoene deres ble ikke utslitt på føttene deres.

  • 70%

    24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.

    25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag skal dere ikke finne noe i marken.

  • 1Så brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de dro ut av landet Egypt.

  • 21Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.

  • 5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,

  • 5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.