5 Mosebok 8:16
han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
han som ga deg manna å spise i ødemarken, det som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til sist å gjøre vel mot deg.
Han ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente. Dette skulle ydmyke og prøve deg, så han senere kunne vise deg sin godhet.
han som mettet deg i ørkenen med manna, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne gjøre deg godt i din siste tid;
Han som forsynte deg med manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for at han kunne ydmyke deg og prøve deg, for å gjøre deg godt i dine senere dager;
han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne gjøre godt mot deg til slutt,
Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.
Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
He fed you manna in the wilderness, which your fathers had never known, to humble and test you so that He might do good for you in the end.
Han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg i din senere tid.
han, som gav dig Man at æde i Ørken, hvilket dine Fædre ikke kjendte, for at ydmyge dig, og for at forsøge dig, og at gjøre vel imod dig i din sidste Tid —
Who fed thee in the wilrness with manna, which thy fathers knew not, that he might humble thee, and that he might prove thee, to do thee good at thy latter end;
han som ga deg manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og for å prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg til slutt.
Who fed you in the wilderness with manna, which your fathers did not know, that he might humble you, and that he might test you, to do you good at your latter end;
Han som i ørkenen ga deg manna å spise, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for at han til sist kunne gjøre deg godt.
han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
som mettet deg med manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til sist å gjøre godt mot deg,
som ga deg manna å spise i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde sett, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, slik at det skulle gå deg vel til slutt;
who fed thee in the wilderness with manna, which thy fathers knew not; that he might humble thee, and that he might prove thee, to do thee good at thy latter end:
Who fed thee in the wilderness with manna, which thy fathers knew not, that he might humble thee, and that he might prove thee, to do thee good at thy latter end;
whiche fed the in the wildernesse with Man where of thy fathers knewe not, for to humble the and to proue the, that he might doo the good at thy later ende.
and fed the in the wyldernesse with Manna wherof yi fathers knewe not, that he might chasten the, and proue the) to do the good afterwarde)
Who fed thee in the wildernesse with MAN, which thy fathers knewe not) to humble thee, and and to proue thee, that he might doe thee good at thy latter ende.
He fed thee in the wyldernesse with Manna, which thy fathers knewe not, euen for to humble thee, and to proue thee, and that he might so do thee good at thy latter ende,
Who fed thee in the wilderness with manna, which thy fathers knew not, that he might humble thee, and that he might prove thee, to do thee good at thy latter end;
who fed you in the wilderness with manna, which your fathers didn't know; that he might humble you, and that he might prove you, to do you good at your latter end:
who is causing thee to eat manna in the wilderness, which thy fathers have not known, in order to humble thee, and in order to try thee, to do thee good in thy latter end),
who fed thee in the wilderness with manna, which thy fathers knew not; that he might humble thee, and that he might prove thee, to do thee good at thy latter end:
who fed thee in the wilderness with manna, which thy fathers knew not; that he might humble thee, and that he might prove thee, to do thee good at thy latter end:
Who gave you manna for your food in the waste land, a food which your fathers had never seen; so that your pride might be broken and your hearts tested for your good in the end;
who fed you in the wilderness with manna, which your fathers didn't know; that he might humble you, and that he might prove you, to do you good at your latter end:
fed you in the wilderness with manna(which your ancestors had never before known) so that he might by humbling you test you and eventually bring good to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.
5Tenk også i hjertet deres at, slik en far tukter sin sønn, slik tukter Herren deres Gud dere.
14da blir hjertet deres hovmodig, og dere glemmer Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, ut av trellehuset;
15han som ledet dere gjennom den store og skremmende ørkenen, hvor det var brennende slanger og skorpioner og tørke, hvor det ikke var vann; han som lot vann strømme ut for dere fra flintklippen;
31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han kjenner din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
17så dere ikke sier i hjertet deres: Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.
18Men husk Herren deres Gud, for det er han som gir dere kraft til å vinne rikdom, for å stadfeste den pakten han svor for fedrene deres, slik det er i dag.
9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,
9et land der dere skal spise brød uten knapphet, der dere ikke skal mangle noe; et land der steinene er av jern, og fra åsene kan dere grave ut kobber.
10Når dere har spist og er blitt mette, skal dere prise Herren deres Gud for det gode landet han har gitt dere.
9da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
5Jeg har ført dere i førti år i ørkenen: Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og skoene deres ble ikke utslitt på føttene deres.
6Dere spiste ikke brød, og dere drakk verken vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.
49Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
36Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
11og hus fulle av alt godt som du ikke har fylt, brønner som du ikke har gravd, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet, og når du har spist og er blitt mett,
13Han lot ham ri over jordens høyder så han fikk spise markenes grøde; han lot ham suge honning av klippen og olje av den harde flint.
4De var der for å sette Israel på prøve gjennom dem, for å se om de ville høre på Herrens bud, som han hadde pålagt deres fedre ved Moses.
24Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere satte ham på prøve ved Massa.
8Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
16(for dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk gjennom de folkeslagene dere dro forbi,
9og så dere kan få lange dager i landet som Herren svor deres fedre å gi dem og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
2Og vit dette i dag: Jeg taler ikke til barna deres, som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds refselse, hans storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
19de store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og undergjerningene, den sterke hånden og den utrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik skal Herren deres Gud gjøre med alle de folkene dere er redde for.
20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernovnen, ja, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.
38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.
6Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
17Har du ikke påført deg dette selv ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?