Jeremia 2:17
Har du ikke påført deg dette selv ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Har du ikke påført deg dette selv ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Er ikke dette gjort mot deg fordi du forlot Herren din Gud, den gang han ledet deg på veien?
Gjorde ikke du dette mot deg selv ved at du forlot Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
Har du ikke selv påført deg dette, ved at du forlot HERREN din Gud da han ledet deg på veien?
Har du ikke selv gjort dette ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke forårsaket dette selv ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke brakt dette over deg selv, ved å forlate Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
Har du ikke påført deg dette selv ved å forlate Herren din Gud, på den tid han førte deg på veien?
Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud når han førte deg på veien?
Har du ikke brakt dette over deg selv ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke påført deg dette, fordi du forlot Herren din Gud, som ledet deg på din vei?
Har du ikke brakt dette over deg selv ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke selv påført deg dette, ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Have you not brought this upon yourself by forsaking the LORD your God when he led you in the way?
Har du ikke selv påført deg dette ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Mon du ikke gjør dig dette (selv), idet du forlader Herren din Gud, til den Tid, (naar) han leder dig paa Veien?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken the LORD thy God, when he led thee by the way?
Har du ikke skaffet deg dette selv, ved at du har forlatt Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
Have you not brought this upon yourself, in that you have forsaken the LORD your God, when he led you in the way?
Har du ikke skaffet dette til deg selv, ved at du har forlatt Yahweh din Gud, da han ledet deg på veien?
Har du ikke gjort dette mot deg selv ved å forlate Herren din Gud, da han førte deg på veien?
Har du ikke brakt dette over deg selv, fordi du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Har ikke dette kommet over deg fordi du har forlatt Herren din Gud, som var din veileder på veien?
Cometh not this vnto the, because thou hast forsaken the LORDE thy God, euer sence he led the by the waye?
Hast not thou procured this vnto thy selfe, because thou hast forsaken the Lorde thy God, when he led thee by the way?
Commeth not this vnto thee because thou hast forsaken the Lorde thy God, euen when he led thee by the way?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken the LORD thy God, when he led thee by the way?
Haven't you procured this to yourself, in that you have forsaken Yahweh your God, when he led you by the way?
Dost thou not do this to thyself? `By' thy forsaking Jehovah thy God, At the time He is leading thee in the way?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken Jehovah thy God, when he led thee by the way?
Hast thou not procured this unto thyself, in that thou hast forsaken Jehovah thy God, when he led thee by the way?
Has not this come on you because you have given up the Lord your God, who was your guide by the way?
"Haven't you procured this to yourself, in that you have forsaken Yahweh your God, when he led you by the way?
You have brought all this on yourself, Israel, by deserting the LORD your God when he was leading you along the right path.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Eller hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker elvens vann?
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.
36Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Du skal også bli til skamme for Egypt, slik du ble til skamme for Assyria.
37Ja, du skal gå bort derfra med hendene på hodet, for Herren har forkastet det du satte din lit til, og du skal ikke ha framgang med det.
19Når dere da sier: «Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss?» da skal du svare dem: Slik dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
14da blir hjertet deres hovmodig, og dere glemmer Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, ut av trellehuset;
15han som ledet dere gjennom den store og skremmende ørkenen, hvor det var brennende slanger og skorpioner og tørke, hvor det ikke var vann; han som lot vann strømme ut for dere fra flintklippen;
16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
17så dere ikke sier i hjertet deres: Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.
25Da skal en svare: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
16Også Memfis' og Tafnes' sønner har knust issen din.
6Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
9Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sin Gud, som førte fedrene deres ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, tilba dem og tjente dem. Derfor har Herren latt alt dette onde komme over dem.
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene deres har forlatt meg, sier HERREN. De vandret etter andre guder, tjente dem og tilbad dem; de forlot meg og holdt ikke min lov.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
22Da skal svaret være: Fordi de forlot Herren, fedrenes Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilba dem og tjente dem. Derfor har han ført alt dette onde over dem.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.
2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
9men du har gjort mer ondt enn alle som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte bilder for å vekke min vrede, og du har kastet meg bak ryggen.
25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
18Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg.
3Nå har Herren latt det skje og gjort som han sa, fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst. Derfor er dette kommet over dere.
3Derfor er regnskyllene holdt tilbake, og senregnet har ikke kommet; men du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
32Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.
17Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn, og med dem drev du hor.
23Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Baalene? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort! Du er en rask dromedar som farer omkring på sine veier.
10Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
25Ved hvert veikryss bygde du ditt offersted og gjorde din skjønnhet avskyelig. Du spredte bena for hver den som gikk forbi og mangfoldiggjorde ditt horeri.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som selv frelste dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt til ham: Nei, sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren stammevis og etter tusener.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han kjenner din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.
12da skal du passe deg så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trelldommens hus.
10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,