5 Mosebok 1:32

Norsk KJV Aug 2025

Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 106:24 : 24 De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, at Herren, etter å ha frelst folket ut av landet Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.
  • Sal 78:22 : 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse.
  • Jes 7:9 : 9 Og Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Hvis dere ikke tror, skal dere ikke stå fast.
  • Hebr 3:12 : 12 Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde? 19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

    24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.

  • 80%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

  • 31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 79%

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 32Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger.

  • 12Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.

  • 75%

    7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.

  • 43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.

  • 2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.

  • 5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,

  • 24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.

  • 22fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse.

  • 45Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.

  • 8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.

  • 9For dere er ennå ikke kommet inn til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.

  • 73%

    51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

    52Du skal se landet foran deg, men dit skal du ikke gå – til landet som jeg gir Israels barn.

  • 4Men Herren har ikke gitt dere et hjerte som forstår, øyne som ser og ører som hører, til denne dag.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?

  • 19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,

  • 11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.

  • 19likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.

  • 40Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.

  • 10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder i det landet dere bor. Men dere har ikke adlydt min stemme.

  • 72%

    16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.

    17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

  • 15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.

  • 14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han kjenner din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

  • 21Og nå har jeg i dag kunngjort det for dere; men dere har ikke lydt Herren deres Guds røst, i noe av det han har sendt meg til dere med.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 4Slik skal dere ikke gjøre mot Herren deres Gud.

  • 17Har du ikke påført deg dette selv ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?

  • 2Dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; dere skal rive ned deres altre. Men dere har ikke lyttet til min røst. Hvorfor har dere gjort dette?

  • 30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.

  • 1Moses svarte: Men se, de vil ikke tro meg eller høre på min stemme; de vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.

  • 2Og vit dette i dag: Jeg taler ikke til barna deres, som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds refselse, hans storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,

  • 13For fordi dere ikke gjorde det første gang, brøt Herren vår Gud ut mot oss, fordi vi ikke søkte ham etter den rette ordning.

  • 16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere satte ham på prøve ved Massa.

  • 4Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.

  • 42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.

  • 3Dere har ikke forlatt brødrene deres i alle disse dagene, helt til i dag, men dere har holdt det påbudet fra HERREN deres Gud.

  • 22Og hvis dere feiler og ikke holder alle disse budene som Herren har talt til Moses,