Salmenes bok 78:32

Norsk KJV Aug 2025

Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten hevet røsten og ropte, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt. 5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten. 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet i landet, rev klærne sine i stykker 7 og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land. 8 Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss – et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet; for de er et lett bytte for oss. Deres vern er tatt fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene. 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og frata dem arveretten, og jeg vil gjøre deg til et større og mektigere folk enn dem. 13 Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft), 14 og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle. 15 Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen. 17 Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå. 20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord. 21 Men så sant jeg lever: Hele jorden skal fylles med Herrens herlighet. 22 For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst, 23 sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 (Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet. 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere. 29 Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet. 32 Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen. 33 Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen. 34 Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere. 35 Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø. 36 De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet, 37 de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som gikk for å speide i landet, ble i live. 39 Moses fortalte alle disse ordene til israelittene, og folket sørget dypt. 40 De sto tidlig opp neste morgen og dro opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi. Vi vil gå opp til stedet Herren har lovt, for vi har syndet. 41 Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender. 43 For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren derfor ikke være med dere. 44 Likevel var de overmodige og dro opp til høyden; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekittene ned, og kanaaneerne som bodde på den høyden, og slo dem og drev dem på flukt helt til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Peleth, sønner av Ruben, fikk med seg noen menn. 2 De sto fram mot Moses sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere i menigheten, kjente og ansette menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere! Hele menigheten er jo hellig, hver eneste en, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor løfter dere dere da over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Han sa til Korah og hele flokken hans: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig; ham vil han la komme nær seg. Den han har utvalgt, vil han la komme nær seg. 6 Gjør dette: Ta ildpanner, Korah og hele flokken din, 7 legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er den hellige. Dere tar for mye på dere, Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levis sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å føre dere nær til seg, så dere skal gjøre tjeneste ved Herrens Åpenbaringstelt og stå framfor menigheten og tjene dem? 10 Han lot deg komme nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Og nå søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har du og hele flokken din slått dere sammen mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham? 12 Moses sendte bud på Datan og Abiram, sønnene til Eliab. Men de sa: Vi kommer ikke. 13 Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss? 14 Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke. 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt. 16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron. 17 Ta hver mann sin ildpanne og legg røkelse på, og kom fram for Herren hver med sin ildpanne, to hundre og femti ildpanner, også du og Aron, hver med sin ildpanne.
  • Sal 78:22 : 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.
  • Luk 16:31 : 31 Men han sa til ham: Hører de ikke på Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise om så en står opp fra de døde.
  • Joh 12:37 : 37 Men selv om han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de likevel ikke på ham.
  • 4 Mos 21:1-6 : 1 Da kong Arad, kanaanitten, som bodde i sør, fikk høre at Israel kom langs speidernes vei, dro han ut og kjempet mot Israel og tok noen av dem til fange. 2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi dette folket i min hånd, skal jeg legge byene deres under bann og ødelegge dem helt. 3 Herren hørte Israels røst og ga kanaanittene i deres hånd. De la dem og byene deres under bann og utslettet dem, og de kalte stedet Horma. 4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien. 5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet. 6 Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Israel ble boende i Sjittim, og folket begynte å drive hor med Moabs døtre. 2 De innbød folket til ofrene for gudene sine, og folket spiste og bøyde seg for deres guder. 3 Så holdt Israel seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede ble opptent mot Israel. 4 Herren sa til Moses: Ta alle lederne for folket og heng dem opp for Herren i solen, så Herrens brennende vrede kan vende seg bort fra Israel. 5 Da sa Moses til Israels dommere: Hver av dere skal drepe de mennene hos dere som har sluttet seg til Ba'al-Peor. 6 Se, en av israelittene kom og førte en midjanittisk kvinne til sine brødre, for øynene på Moses og for hele Israels forsamling, mens de gråt ved inngangen til åpenbaringsteltet. 7 Da Pinehas, sønn av Elasar, sønn av presten Aron, så det, reiste han seg fra forsamlingen og tok et spyd i hånden. 8 Han fulgte etter israelitten inn i teltet og stakk dem begge gjennom, israelitten og kvinnen gjennom buken. Da stanset pesten blant israelittene. 9 Og de som døde i pesten, var tjuefire tusen. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 Pinehas, sønn av Elasar, sønn av presten Aron, har vendt min vrede bort fra israelittene, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet. 12 Derfor skal du si: Se, jeg gir ham min fredspakt. 13 Han skal ha den, han og hans ætt etter ham, en pakt om et evig presteembete, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for israelittene. 14 Israelitten som ble drept, han som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, het Simri, sønn av Sallu, en høvding for en hovedslekt blant simeonittene. 15 Og den midjanittiske kvinnen som ble drept, het Kosbi, datter av Sur; han var høvding over en stamme og for en hovedslekt i Midjan. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 Angrip midjanittene og slå dem! 18 For de har plaget dere med sine listige knep, og forført dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datteren til en høvding i Midjan, deres søster, hun som ble drept den dagen pesten rammet for Peors skyld.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 78:22
    80%

    22fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse.

  • Sal 78:17-18
    2 vers
    79%

    17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær.

  • Sal 78:10-11
    2 vers
    79%

    10De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.

    11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

  • Sal 106:24-25
    2 vers
    77%

    24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.

    25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

  • 5 Mos 1:32
    77%

    32Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.

  • Sal 78:56
    76%

    56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • Sal 78:33
    75%

    33Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i redsel.

  • Sal 78:37-38
    2 vers
    74%

    37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.

    38Men han, barmhjertig som han er, tilga skylden og ødela dem ikke; ja, mange ganger holdt han sin vrede tilbake og lot ikke all sin harme bryte løs.

  • Joh 12:37
    74%

    37Men selv om han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de likevel ikke på ham.

  • Hebr 3:17-19
    3 vers
    74%

    17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?

    19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • Sal 78:40-43
    4 vers
    73%

    40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.

    42De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden,

    43da han gjorde sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark,

  • Sal 78:30-31
    2 vers
    73%

    30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,

    31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.

  • Sal 106:12-14
    3 vers
    73%

    12Da trodde de hans ord, de sang hans pris.

    13Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

    14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.

  • 2 Kong 17:14
    73%

    14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.

  • 4 Mos 14:11
    73%

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • Neh 9:16-17
    2 vers
    72%

    16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.

    17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

  • 2 Kong 17:40
    72%

    40Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.

  • Job 34:27
    71%

    27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,

  • Sal 78:7-8
    2 vers
    71%

    7for at de skulle sette sitt håp til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud,

    8og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 4 Mos 14:22
    71%

    22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

  • Sal 106:32
    71%

    32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • Neh 9:26
    71%

    26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.

  • Matt 13:58
    70%

    58Og på grunn av deres vantro gjorde han ikke mange mektige gjerninger der.

  • Sal 106:7
    70%

    7Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.

  • 4 Mos 20:12
    70%

    12Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.

  • 5 Mos 9:23
    70%

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • Hebr 3:10
    69%

    10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

  • Jer 11:8
    69%

    8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.

  • Sal 106:29
    69%

    29Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.

  • 2 Kong 18:12
    69%

    12Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.

  • Sal 107:11
    69%

    11fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

  • Mark 6:52
    69%

    52For de hadde ikke forstått det som hadde skjedd med brødene, for hjertet deres var forherdet.

  • Neh 9:35
    69%

    35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.

  • Rom 11:30
    69%

    30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,

  • Joh 16:9
    69%

    9Om synd, fordi de ikke tror på meg;

  • Jer 32:23
    69%

    23De kom dit og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov; de gjorde ikke noe av alt det du hadde pålagt dem. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.