Salmenes bok 106:29
Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.
Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.
De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
De hisset ham opp med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
Slik vakte de hans harme med sine gjerninger, og en pest brøt ut blant dem.
Dermed provoserte de ham til vrede med sine gjerninger; og pesten rammet dem.
De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem.
De vakte hans sinne med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
Dermed satte de ham på prøve med sine påfunn, og en plage brøt ut over dem.
De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en pest brøt ut blant dem.
They provoked the LORD to anger by their deeds, and a plague broke out among them.
De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
Og de opirrede ham med deres Idrætter, saa at en Plage gjorde et Rift iblandt dem.
Thus they provoked him to anger with their inventions: and the plague brake in upon them.
Så provoserte de ham med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem.
Thus they provoked him to anger with their inventions, and the plague broke out among them.
Slik vakte de hans vrede med sine gjerninger. En plage brøt ut blant dem.
De vakte Hans vrede med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem.
Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
Så gjorde de ham vred med sin oppførsel; og han sendte sykdom over dem.
Thus they provoked him to anger with their doings; And the plague brake in upon them.
Thus they provoked him to anger with their inventions: and the plague brake in upon them.
Thus they prouoked him vnto anger with their owne invecions, and the plage was greate amonge them.
Thus they prouoked him vnto anger with their owne inuentions, and the plague brake in vpon them.
And they prouoked the Lorde vnto anger with their owne inuentions: and a plague fell mightily amongst them.
Thus they provoked [him] to anger with their inventions: and the plague brake in upon them.
Thus they provoked him to anger with their deeds. The plague broke in on them.
And they provoke to anger by their actions, And a plague breaketh forth upon them,
Thus they provoked him to anger with their doings; And the plague brake in upon them.
Thus they provoked him to anger with their doings; And the plague brake in upon them.
So they made him angry by their behaviour; and he sent disease on them.
Thus they provoked him to anger with their deeds. The plague broke in on them.
They made the LORD angry by their actions, and a plague broke out among them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger.
36De tjente deres avguder, og de ble en snare for dem.
37Ja, de ofret sønnene og døtrene sine til demoner.
38De utgøt uskyldig blod, blodet av sine sønner og av sine døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble gjort urent med blod.
39Slik gjorde de seg urene med sine gjerninger og falt i hor med sine egne påfunn.
40Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv.
30Da sto Pinehas fram og utøvde dom, og slik stanset pesten.
23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,
27og for å la deres ætt falle blant folkene og spre dem utover landene.
28De sluttet seg også til Ba'al-Peor og spiste offermåltidene til de døde.
32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
33For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.
16Se, det var disse som på Bileams råd førte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så det kom en plage over Herrens menighet.
58De krenket ham med sine offerhauger og vakte hans nidkjærhet med sine utskårne bilder.
59Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel.
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
49da han slapp løs over dem sin brennende vrede, harme, forbittrelse og trengsel ved å sende ødeleggende engler iblant dem,
50da han banet vei for sin vrede, ikke sparte deres liv fra døden, men overgav livet deres til pesten,
3Så holdt Israel seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede ble opptent mot Israel.
18For de har plaget dere med sine listige knep, og forført dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datteren til en høvding i Midjan, deres søster, hun som ble drept den dagen pesten rammet for Peors skyld.
14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,
31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.
32Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger.
56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.
43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.
17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
18En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.
19De laget en kalv ved Horeb og tilba støpebildet.
20Slik byttet de bort sin herlighet mot bildet av en okse som eter gress.
35Og Herren lot en plage ramme folket, fordi de hadde laget kalven – den Aron hadde laget.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden, drev med spådomskunst og trolldom, og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.
11Der brente de røkelse på alle offerhaugene, slik de folkene gjorde som Herren hadde ført bort for dem. De gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede.
29Han gjorde vannet deres til blod og drepte fisken deres.
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
8Han fulgte etter israelitten inn i teltet og stakk dem begge gjennom, israelitten og kvinnen gjennom buken. Da stanset pesten blant israelittene.
27Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken,
16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?