Salmenes bok 106:16
De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.
De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
De ble misunnelige på Moses i leiren og på Aron, HERRENs hellige.
De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.
De misunte Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.
De misunnet også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.
De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.
De var misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige.
De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
De ble misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.
They envied Moses in the camp, and Aaron, the holy one of the LORD.
De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
Og de bare Avind imod Mose i Leiren, imod Aron, Herrens Hellige.
They envied Moses also in the camp, and Aaron the saint of the LORD.
De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.
They also envied Moses in the camp, and Aaron the saint of the LORD.
De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.
De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.
De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige.
De var misunnelige på Moses blant teltene, og på Aron, Herrens hellige.
They angred Moses in the tetes, and Aaron the saynte of the LORDE.
They enuied Moses also in the tentes, and Aaron the holy one of the Lord.
They enuied also at Moyses in the tentes: and at Aaron the saint of God.
They envied Moses also in the camp, [and] Aaron the saint of the LORD.
They envied Moses also in the camp, And Aaron, Yahweh's saint.
And they are envious of Moses in the camp, Of Aaron, Jehovah's holy one.
They envied Moses also in the camp, `And' Aaron the saint of Jehovah.
They envied Moses also in the camp, [And] Aaron the saint of Jehovah.
They were full of envy against Moses among the tents, and against Aaron, the holy one of the Lord.
They envied Moses also in the camp, and Aaron, Yahweh's saint.
In the camp they resented Moses, and Aaron, the LORD’s holy priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
33For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
42Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
15Han gav dem det de ba om, men sendte tæring inn i sjelen deres.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams følge.
18En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.
29Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!
30Så gikk Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere! Hele menigheten er jo hellig, hver eneste en, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor løfter dere dere da over Herrens menighet?
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.
1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.
11Derfor har du og hele flokken din slått dere sammen mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham?
12Moses sendte bud på Datan og Abiram, sønnene til Eliab. Men de sa: Vi kommer ikke.
23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var den samme Datan og Abiram som var velkjent i forsamlingen, og som satte seg opp mot Moses og Aron i lag med Kora, da de satte seg opp mot Herren.
15Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron.
10Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
44Herren talte til Moses og sa:
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.
10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.
13Herren talte til Moses og sa:
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.
2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.
15Da sa Moses til Herren:
11Og Herren talte til Moses og sa:
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet,
2Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.
3Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
23Herren talte til Moses og sa:
26Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt.
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.
29Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
20Men de ville ikke høre på Moses; noen lot likevel noe bli igjen til morgenen. Da gikk det mark i det, og det stinket, og Moses ble vred på dem.
10Herren talte til Moses og sa:
9Da ble Herren vred på dem, og han dro bort.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?