Salmenes bok 106:16

Norsk KJV Aug 2025

De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 21:10-12 : 10 Den som er øversteprest blant sine brødre, han som har fått salveoljen helt over hodet og er innviet til å ta på seg de hellige klærne, skal ikke avdekke hodet sitt og ikke rive klærne sine i stykker. 11 Han skal ikke gå inn til noe lik og ikke gjøre seg uren, verken for sin far eller for sin mor. 12 Han skal heller ikke gå ut av helligdommen eller vanhellige sin Guds helligdom, for hans Guds salveoljediadem er over ham. Jeg er Herren.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Peleth, sønner av Ruben, fikk med seg noen menn. 2 De sto fram mot Moses sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere i menigheten, kjente og ansette menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere! Hele menigheten er jo hellig, hver eneste en, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor løfter dere dere da over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Han sa til Korah og hele flokken hans: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig; ham vil han la komme nær seg. Den han har utvalgt, vil han la komme nær seg. 6 Gjør dette: Ta ildpanner, Korah og hele flokken din, 7 legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er den hellige. Dere tar for mye på dere, Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levis sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å føre dere nær til seg, så dere skal gjøre tjeneste ved Herrens Åpenbaringstelt og stå framfor menigheten og tjene dem? 10 Han lot deg komme nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Og nå søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har du og hele flokken din slått dere sammen mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham? 12 Moses sendte bud på Datan og Abiram, sønnene til Eliab. Men de sa: Vi kommer ikke. 13 Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss? 14 Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke. 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt. 16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron. 17 Ta hver mann sin ildpanne og legg røkelse på, og kom fram for Herren hver med sin ildpanne, to hundre og femti ildpanner, også du og Aron, hver med sin ildpanne. 18 De tok hver sin ildpanne, satte ild i dem, la røkelse på og stilte seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 21 Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. 22 Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten: Gå bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram. 25 Moses sto opp og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke går til grunne på grunn av alle deres synder. 27 Så trakk de seg bort fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt på alle kanter. Og Datan og Abiram kom ut og sto i døren til teltene sine, sammen med konene sine, sønnene og de små barna. 28 Moses sa: På dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av eget påfunn. 29 Dersom disse mennene dør på samme måte som folk flest, eller rammes slik alle mennesker rammes, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men dersom Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som hører dem til, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren. 31 Da han var ferdig med å tale disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres og alle mennene som hørte til Korah, og all deres eiendom. 33 De og alt som hørte dem til, fór levende ned i dypet, jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt iblant menigheten. 34 Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss! 35 Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 Si til presten Eleasar, Arons sønn, at han skal ta ildpannene opp fra brannen, og du skal spre ilden et stykke bort; for de er helliget. 38 Av ildpannene til disse mennene som syndet mot sine egne liv, skal de lage hamrede plater til et dekke over alteret. For de bar dem fram for Herren, derfor er de helliget. De skal være et tegn for Israels barn. 39 Presten Eleasar tok bronseildpannene som de som var blitt brent, hadde båret fram, og de ble hamret ut til plater som et dekke over alteret. 40 Til et minnetegn for Israels barn, for at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, så han ikke skal bli som Korah og hans flokk — slik Herren hadde sagt ham gjennom Moses. 41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk. 42 Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg. 43 Moses og Aron kom fram foran Åpenbaringsteltet. 44 Herren talte til Moses og sa: 45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. 46 Moses sa til Aron: Ta en ildpanne, legg ild fra alteret i den, legg på røkelse og skynd deg til menigheten og gjør soning for dem; for vrede har gått ut fra Herren, pesten har begynt. 47 Aron gjorde som Moses sa, og løp midt inn blant folket. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelse og gjorde soning for folket. 48 Han stilte seg mellom de døde og de levende, og pesten stanset. 49 De som døde av pesten, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde i saken med Korah. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til Åpenbaringsteltet, og pesten stanset.
  • 2 Mos 28:36 : 36 Du skal lage en plate av rent gull og gravere på den, som en seglgravering: HELLIG FOR HERREN.
  • 3 Mos 21:6-8 : 6 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn. For de bærer fram Herrens ildofre og sin Guds brød; derfor skal de være hellige. 7 De skal ikke ta til ekte en kvinne som er prostituert eller vanhelliget; heller ikke skal de ta en kvinne som er skilt fra sin mann. For han er hellig for sin Gud. 8 Du skal derfor holde ham hellig, for han bærer fram din Guds brød. Han skal være hellig for deg, for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 76%

    32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

    33For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.

  • 74%

    41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.

    42Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

  • 74%

    14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.

    15Han gav dem det de ba om, men sendte tæring inn i sjelen deres.

  • 74%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams følge.

    18En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.

  • 73%

    29Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!

    30Så gikk Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.

  • 3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere! Hele menigheten er jo hellig, hver eneste en, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor løfter dere dere da over Herrens menighet?

  • 73%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.

  • 73%

    20Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.

  • 1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.

  • 16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.

  • 72%

    11Derfor har du og hele flokken din slått dere sammen mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham?

    12Moses sendte bud på Datan og Abiram, sønnene til Eliab. Men de sa: Vi kommer ikke.

  • 72%

    23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.

    24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.

    25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

  • 9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var den samme Datan og Abiram som var velkjent i forsamlingen, og som satte seg opp mot Moses og Aron i lag med Kora, da de satte seg opp mot Herren.

  • 71%

    15Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.

    16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron.

  • 71%

    10Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene.

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 44Herren talte til Moses og sa:

  • 9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.

  • 10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.

  • 13Herren talte til Moses og sa:

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.

  • 2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!

  • 70%

    14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.

    15Da sa Moses til Herren:

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet,

  • 70%

    2Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.

    3Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!

  • 23Herren talte til Moses og sa:

  • 26Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

  • 29Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.

  • 22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

  • 20Men de ville ikke høre på Moses; noen lot likevel noe bli igjen til morgenen. Da gikk det mark i det, og det stinket, og Moses ble vred på dem.

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 9Da ble Herren vred på dem, og han dro bort.

  • 21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?