Hebreerbrevet 3:10

Norsk KJV Aug 2025

Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:10 : 10 I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
  • 2 Tess 2:10-12 : 10 og med all urettens forførelse for dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en sterk villfarelse, så de tror løgnen, 12 for at alle skal bli dømt, de som ikke trodde sannheten, men hadde sin lyst i uretten.
  • Hebr 3:12 : 12 Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
  • Ef 4:30 : 30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, som dere er beseglet med til forløsningens dag.
  • 1 Mos 6:6 : 6 Da angret Herren at han hadde gjort mennesket på jorden, og det gjorde ham vondt i hjertet.
  • Dom 10:16 : 16 Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble han grepet av medynk over Israels nød.
  • Sal 67:2 : 2 Så din vei blir kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag.
  • Sal 78:8 : 8 og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
  • Sal 78:40 : 40 Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
  • Sal 147:20 : 20 Slik har han ikke gjort med noe folk; hans dommer har de ikke kjent. Lov Herren.
  • Jes 28:7 : 7 Men også disse har faret vill av vin, og av sterk drikk har de gått av veien; prest og profet farer vill av sterk drikk, de er oppslukt av vin, de kommer ut av kurs av sterk drikk; de tar feil i syn, de snubler i dom.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
  • Jer 4:22 : 22 For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er barn uten forstand; de har ingen innsikt. Til å gjøre ondt er de kloke, men å gjøre godt kjenner de ikke.
  • Hos 4:12 : 12 Mitt folk spør sitt tre, og staven gir dem svar; for horånden har ført dem vill, og de har drevet hor bort fra sin Gud.
  • Mark 3:5 : 5 Han så seg omkring på dem i vrede, dypt bedrøvet over hardheten i hjertene deres, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble gjenopprettet, like hel som den andre.
  • Joh 3:19-20 : 19 Og dette er dommen: at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket mer enn lyset, fordi gjerningene deres var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
  • Joh 8:45 : 45 Men fordi jeg taler sannhet, tror dere meg ikke.
  • Rom 1:28 : 28 Og fordi de ikke brydde seg om å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et forkastet sinn, så de gjorde det som ikke sømmer seg,
  • Rom 3:7 : 7 For dersom Guds sannhet trer desto klarere fram til hans ære ved min løgn, hvorfor blir jeg da likevel dømt som en synder?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    8forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:

    9da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning.

    10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.

    11Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

  • 11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

  • 82%

    7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,

    8gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

  • 77%

    17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?

    19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 8og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 17For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.

  • 73%

    16Ødeleggelse og elendighet er på deres veier.

    17Fredens vei har de ikke kjent.

  • 72%

    22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

    23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.

  • 37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.

  • 20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap.

  • 71%

    10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.

  • 13Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier!

  • 15Hadde jeg sagt: Slik vil jeg tale, da ville jeg svike dine barns slekt.

  • 15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.

  • 9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.

  • 5De har ødelagt seg selv; det som kjennetegner dem, er ikke hans barns kjennetegn. De er en vrang og fordreid slekt.

  • 37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 71%

    34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

    35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,

  • 5Men med mange av dem hadde Gud ikke velbehag; de falt nemlig i ørkenen.

  • 32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

  • 16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.

  • 3Menneskets dårskap ødelegger hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.

  • 27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,

  • 21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de holdt ikke mine rettsregler for å gjøre etter dem — den som gjør dem, skal leve ved dem — de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem i ørkenen.

  • 13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.

  • 4Da sa jeg: Sannelig, dette er fattige folk; de er uforstandige, for de kjenner verken Herrens vei eller sin Guds rett.

  • 13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.

  • 23Men dette folket har et troløst og opprørsk hjerte; de gjør opprør og går bort.

  • 10De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.

  • 16fordi de foraktet mine rettsregler, ikke vandret etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater; for hjertet deres fulgte etter deres avguder.

  • 13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 32Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

  • 30de ville ikke ha mine råd, de foraktet all min tilrettevisning,