5 Mosebok 32:20
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden deres blir. For de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir. For en vrang slekt er de, barn som det ikke er troskap i.
Og han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli; for de er en vrang slekt, barn uten trofasthet.'
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli: for de er en fordervet slekt, barn i hvem det ikke er tro.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og se hva deres ender skal bli; for de er en vridd generasjon, barn uten tro.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for de er en forfengelig slekt, barn uten troskap.
Han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en forvrengt slekt, barn uten trofasthet.'
Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro.
Han sa: «Jeg vil skjule mitt ansikt for dem og se hva deres slutt skal bli; for de er en opprørsk generasjon, barn uten tro.»
Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro.
Han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en vrang slekt, barn uten trofasthet.'
He said: I will hide My face from them; I will see what their end will be, for they are a perverse generation, children in whom there is no faithfulness.
Og han sa: ‘Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en forvrengt generasjon, barn uten trofasthet.’
Og han sagde: Jeg vil skjule mit Ansigt for dem, jeg vil see, hvilken deres Ende skal være; thi de, de ere en saare forvendt Slægt, Børn, som ikke er Troskab Udi.
And he said, I will hi my face from them, I will see what their end shall be: for they are a very froward generation, children in whom is no faith.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for dette er en vrang generasjon, barn i hvem det ikke er troskap.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: for they are a very perverse generation, children in whom there is no faith.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en svært fordervet generasjon, barn hvor det ikke er noen trofasthet.
Og Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva deres ende blir; for en forvrengt generasjon er de, sønner i hvem det ikke er troskap.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en meget fordervet generasjon, barn i hvem det ikke er trofasthet.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva slutten på dem vil bli: for de er en ukontrollert generasjon, barn i hvem det ikke er tro.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: for they are a very froward generation, children in whom is no faith.
And he sayed: I will hyde my face from the and will se what their ende shall be. For they are a froward generacion ad childern in who is no fayth.
And he sayde: I wyll hyde my face from them, I wyll se what their ende shal be: for it is a frowarde generacion, they are childre in whom is no fayth.
And he said, I will hide my face from the: I will see what their ende shalbe: for they are a frowarde generation, children in who is no faith.
And he sayde: I wyll hyde my face from them, and wil see what their ende shalbe: For they are a very frowarde generation, childre in whom is no faith.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end [shall be]: for they [are] a very froward generation, children in whom [is] no faith.
He said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And He saith: I hide My face from them, I see what `is' their latter end; For a froward generation `are' they, Sons in whom is no stedfastness.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And he said, My face will be veiled from them, I will see what their end will be: for they are an uncontrolled generation, children in whom is no faith.
He said, "I will hide my face from them. I will see what their end shall be; for they are a very perverse generation, children in whom is no faithfulness.
He said,“I will reject them, I will see what will happen to them; for they are a perverse generation, children who show no loyalty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser.
17Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?
18Men jeg vil sannelig skjule mitt ansikt den dagen, for alt det onde de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.
5De har ødelagt seg selv; det som kjennetegner dem, er ikke hans barns kjennetegn. De er en vrang og fordreid slekt.
21De har vakt min nidkjærhet med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomme avguder. Derfor vil jeg vekke deres sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med et uforstandig folk.
17For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.
24Etter deres urenhet og deres overtredelser handlet jeg med dem, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
10La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
8og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.
10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
9for dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
50et folk med et hardt ansikt, som ikke tar hensyn til den gamle og ikke viser nåde mot den unge.
28For de er et folk uten råd; det er ingen forstand i dem.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.
21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de holdt ikke mine rettsregler for å gjøre etter dem — den som gjør dem, skal leve ved dem — de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem i ørkenen.
22Men jeg holdt min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, for hvis øyne jeg hadde ført dem ut.
23Jeg løftet også min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant hedningene og strø dem ut i landene,
17Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18Jeg sa også til barna deres i ørkenen: Dere skal ikke vandre etter deres fedres forskrifter, ikke holde deres rettsregler og ikke gjøre dere urene med deres avguder.
35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
33De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
26Jeg sa: Jeg vil spre dem til alle kanter, jeg vil få minnet om dem til å forsvinne blant menneskene,
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
15Hadde jeg sagt: Slik vil jeg tale, da ville jeg svike dine barns slekt.
20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
20For når jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og krenke meg og bryte min pakt.
21Når mange onder og trengsler har rammet dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt i deres ætts munn. For jeg kjenner hva de tenker og planlegger, allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte.
6De skal gå med småfeet og storfeet for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt for mine øyne fra sin ungdom av. Ja, Israels barn har bare vekket min vrede med sine henders verk, sier HERREN.
19Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
17Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke ville høre på ham, og de skal bli vandrere blant folkene.
23Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.
4For du har skjult deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.
13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.
20da vil jeg rykke dem opp med roten fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.
30Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer etter mine dommer,
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
11Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt; han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.